En venn gir ikke tilbake tingen jeg lånte bort: hva gjør jeg?
Du eier fortsatt tingen, og vennen har bare lånt den. Krev den tilbake skriftlig og gi en rimelig frist. Leverer han den ikke, kan du sende forliksklage, og et krav om utlevering under 200 000 kroner kan forliksrådet avgjøre ved dom hvis en av partene ber om det. En dom om utlevering kan du få fullbyrdet ved at namsfogden henter tingen hos ham og leverer den til deg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik krever du tingen tilbake skriftlig
Når dere ikke har avtalt noe tidspunkt, kan du i utgangspunktet kreve tingen tilbake når du vil, så fremt vennen har hatt rimelig tid til å bruke den til det dere ble enige om. Begynn med en vanlig melding, helst en du kan dokumentere: tekstmelding, e-post eller brev.
Før en sak kan reises, skal du varsle den du vil gå til sak mot. Varselet skal si hva du krever og hvorfor, og oppfordre motparten til å ta stilling til kravet (tvisteloven § 5-2). Til en privatperson skal varselet som hovedregel sendes på papir, med mindre dere har avtalt noe annet. Send derfor et brev i tillegg til meldingene.
Brevet bør inneholde:
- hva du lånte bort, med merke, modell og eventuelt serienummer
- når og hvordan du lånte den bort, og hva dere avtalte
- at du krever tingen levert innen en bestemt dato, for eksempel to uker frem i tid
- at du vil sende forliksklage hvis den ikke er levert innen fristen
Ta vare på kvitteringer, bilder av tingen og meldinger der han innrømmer at han har den. Det er disse som skal vise at du eier den og at den ble lånt, ikke gitt.
kappsagen som ikke kom tilbake
Mehmet lånte i mars bort en kappsag til Jonas, en kollega fra tidligere jobb. Sagen kostet 6 000 kroner ny. Jonas skulle bruke den en helg. Etter tre måneder hadde han fortsatt ikke levert den, og svarte unnvikende på tre meldinger.
Mehmet sendte et brev med anbefalt post. Han beskrev sagen, la ved kvitteringen og bilde, og krevde den levert innen 14 dager. Fristen gikk ut uten svar. Han sendte da forliksklage til forliksrådet i kommunen der Jonas bor og ba om at sagen ble levert ut. Jonas møtte, innrømmet at han hadde sagen og lovet å levere. Det ble ført i et forlik, og sagen kom tilbake uken etter.
Hadde Jonas ikke møtt, kunne Mehmet bedt om fraværsdom. Mer om fremgangsmåten står i Hva er en forliksklage?.
Forliksrådet og dom på utlevering
Før en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, skal den som hovedregel innom forliksrådet (tvisteloven § 6-2). En tvist om å få tilbake en ting er en slik sak, fordi tingen har en pengeverdi. Unntak finnes, blant annet når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt profesjonell juridisk bistand.
Du kan velge å klage muntlig eller skriftlig. Forliksrådet prøver først å få dere til å bli enige. Lykkes det, kan avtalen få samme virkning som en dom, og du kan bruke den overfor namsmannen hvis vennen ikke følger den.
Blir dere ikke enige, kan forliksrådet avsi dom hvis begge samtykker. Er tvistesummen under 200 000 kroner, kan rådet avsi dom når bare én av partene ber om det (tvisteloven § 6-10). Tvistesummen er verdien av tingen du krever tilbake. Uteblir vennen, kan du be om fraværsdom.
Dommen skal si at vennen må utlevere tingen. Er det bare et pengebeløp i dommen, kan den ikke brukes til å hente tingen.
Slik henter namsfogden tingen
Dom, og et forlik som er gjort til tvangsgrunnlag, er tvangsgrunnlag for et krav som ikke gjelder penger. Du kan da begjære tvangsfullbyrdelse for namsfogden i distriktet der tingen befinner seg (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-3). Vennen får beskjed og to uker til å uttale seg. Han kan unngå fullbyrdelsen ved å oppfylle kravet innen fristen.
Gjennomføres fullbyrdelsen, tar namsfogden tingen fra ham og leverer den til deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-8). Finner namsfogden ikke tingen hos ham, og han ikke gjør sannsynlig at det er umulig å levere, får du en frist til å be om løpende mulkt. Retten kan da pålegge ham et beløp for hver dag eller uke som går uten at tingen leveres. Mulkten går til staten, ikke til deg, men presser ham til å levere.
Begjæringen om utlevering må settes fram for namsfogden. Du kan ikke selv gå inn hos ham for å hente tingen.
Hvis tingen er solgt, ødelagt eller brukt opp
Har vennen solgt tingen som om han eide den, kan det være underslag (straffeloven § 324). Det gjelder den som med forsett om uberettiget vinning selger eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand som han har i sin besittelse, men som tilhører en annen. Bruker eller disponerer han tingen ulovlig på en måte som gir deg tap eller ulempe, kan det også være ulovlig bruk av løsøre (straffeloven § 343).
Et pengekrav for verdien av tingen kan da bli aktuelt i stedet for utlevering. Har han solgt den videre, er det et eget spørsmål hva kjøperen har rett til. Kravet mot vennen består likevel. Er tingen en bil, kan du lese mer i Hva om venner lånte bort bilen og krasjet?.
Anmeldelse til politiet er en egen vei ved mistanke om straffbar handling. Den erstatter ikke den sivile saken om å få tingen tilbake.
Kort oppsummert
- Du eier tingen, og en venn som har lånt den, kan i utgangspunktet bare beholde den så lenge dere er enige om det.
- Krev tingen tilbake skriftlig med en rimelig frist. Til en privatperson bør varselet sendes på papir.
- Leveres den ikke, sender du forliksklage. Under 200 000 kroner kan forliksrådet avsi dom hvis én part ber om det.
- Namsfogden kan hente tingen etter en dom om utlevering. Finnes den ikke, kan retten pålegge løpende mulkt.
- Er tingen solgt, kan det være underslag, og kravet kan bli et pengekrav.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.