§ 13-8. Utlevering av løsøre og løpende mulkt

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Namsfogden tar tingen fra saksøkte og gir den til saksøkeren.
Finnes den ikke, kan saksøkeren kreve løpende mulkt innen en frist, ellers heves saken.
Mulkt kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen, og retten kan stanse den ved oppfyllelse eller umulighet.

Lovteksten ordrett

§ 13-8. Fullbyrdelsesmåte

Utlevering av en bestemt løsøregjenstand eller et verdipapir, eller av en viss mengde løsøregjenstander eller verdipapirer av en bestemt art, skjer ved at namsfogden tar det som skal leveres fra saksøkte og leverer det til saksøkeren. Dersom det kommer inn flere begjæringer om utlevering av løsøre eller verdipapirer bestemt etter sin art, gjelder § 7-8 tilsvarende.

Dersom en bestemt løsøregjenstand eller et verdipapir ikke finnes i saksøktes besittelse, og saksøkte ikke gjør sannsynlig at oppfyllelse er umulig, skal namsfogden underrette saksøkeren om at denne innen en frist fastsatt av namsfogden kan begjære at saksøkte pålegges en løpende mulkt for å fremtvinge utlevering. Begjærer saksøkeren det innen fristen, skal namsfogden sende saken til tingretten, som ved kjennelse kan pålegge saksøkte en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at gjenstanden blir utlevert. Oversitter saksøkeren fristen eller underretter saksøkeren namsfogden om at løpende mulkt ikke vil bli begjært, skal namsfogden heve saken.

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsfogden. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Kongen kan i særlige tilfeller ettergi påløpt mulkt.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-8

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvordan et krav om utlevering av en gjenstand eller et verdipapir fullbyrdes. Er det en bestemt ting, eller en mengde av en bestemt art, tar namsfogden den fra saksøkte (den kravet rettes mot) og gir den til saksøkeren. Kommer det flere begjæringer om utlevering av ting bestemt etter art, gjelder rekkefølgereglene som § 7-8 har for utlegg: begjæringene behandles i den rekkefølgen de kommer inn, med visse unntak.

Finnes ikke tingen hos saksøkte, og saksøkte ikke gjør sannsynlig at det er umulig å levere, følger et eget løp. Namsfogden gir saksøkeren en frist til å kreve løpende mulkt (et beløp som løper for hver dag eller uke saksøkte ikke leverer). Krever saksøkeren det i tide, sender namsfogden saken til tingretten, som avgjør ved kjennelse. Går fristen ut, eller saksøkeren sier fra at mulkt ikke er aktuelt, heves saken.

Mulkten går til statskassen, men saksøkeren må selv begjære at den inndrives. Inndrivingen følger reglene for pengekrav ellers i loven. Den kan ikke gjelde mer enn åtte uker om gangen. Trekker saksøkeren ut tiden, kommer det ingen ny mulkt før den gamle er gjort opp, eller det er sikret med utlegg. Saksøkte kan be retten stanse inndrivingen ved å godtgjøre at kravet er oppfylt, eller sannsynliggjøre at det er umulig. Det gjelder bare mulkt som har påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen oppstod. Kongen kan i særlige tilfeller ettergi mulkt som har påløpt.

Paragrafen står blant reglene om hvordan ulike krav fullbyrdes. Forut går § 13-6 om foreleggelse for saksøkte og § 13-7 om beslutningen. Tredjepersons eiendomsrett til gjenstanden er tatt opp i § 13-9, og varselet om selve forretningen i § 13-10.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →