Vann, terreng og støttemur mellom naboer: dette er reglene

Tålegrensen i naboloven § 2

Alle regler om vann, terreng og støttemur mellom naboer går tilbake til § 2 i naboloven. Den sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Inn under ulempe går også at noe må regnes som farlig.

Paragrafen setter en grense for hva du må tåle av naboen og hva naboen må tåle av deg. Den gjelder både når noen gjør noe nytt, som å heve tomten eller sette opp en mur, og når en tilstand som allerede er der, skaper problemer.

Når retten skal vurdere om noe er urimelig, teller flere forhold. Det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller begrense skaden, og på hensynet til naturmangfoldet på stedet. Det tas også hensyn til om ulempen er å vente etter forholdene på stedet, og om den er verre enn det som følger av vanlig bruk eller drift. Er noe vanlig og forventet, kan det likevel være urimelig hvis det i vesentlig grad forverrer bruken for en avgrenset krets mennesker.

I praksis betyr det at en oppfylling som er den billigste løsningen for deg, men som setter naboens kjeller under vann, har dårlig utsikt til å holde. Å ta imot litt vann i hagen etter store regnskyll er noe de fleste må tåle.

Vann: hvem må holde igjen og hvem må ta imot

Vann er det som oftest skaper konflikt. Naboloven har ingen egen regel om overvann, men § 2 rammer tiltak som leder mer vann inn på naboen eller samler det på en måte som skader. Å legge en drensledning ut mot grensen, sette ned en rørledning med utløp på naboens side eller asfaltere en flate som før tok imot vann, er eksempler på tiltak som kan flytte problemet over til naboen.

Loven har ikke en fast regel om vann som renner av seg selv fra en høyere tomt til en lavere. Det som rammes av § 2, er i hovedsak endringer i forholdene. Har du ikke gjort noe, men naboen over deg gjør det, er det han som kan bli ansvarlig.

Vannressursloven § 7 gir en retning for hvordan grunnen bør utnyttes. Den sier at utbygging og annen grunnutnytting fortrinnsvis bør skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som gir bedre infiltrasjon hvis det kan gjøres uten urimelige kostnader. Det er en bestemmelse som peker på at hardt dekke og tette flater bør unngås.

Se også hvem som har ansvaret for overvann og drenering for en nærmere gjennomgang.

Terreng og oppfylling

Heving, senking og oppfylling av tomten er tiltak som kan påvirke naboen på tre måter: vannet endrer retning, jordmassene presser mot grensen, eller grunnen mister støtte. Alle tre kan være brudd på § 2.

Graver du ned eller bygger tett på grensen, gjelder også § 5. Den sier at ingen må sette i verk graving, bygging, sprenging eller liknende uten å sørge for nødvendige forføyninger mot utrasing, siging, risting, steinsprut og lignende på naboeiendommen. Det er den som graver, som må sikre.

Du skal også varsle. Etter § 6 skal den som vil sette i gang planting, graving, bygging eller et annet tiltak som kan skade naboen, varsle naboen i rimelig tid på forhånd. Naboen kan kreve naboskjønn (en rettslig prosess der domstolen avgjør hvordan tiltaket skal gjennomføres) innen fire uker etter at varselet er mottatt. Er kravet fremmet, kan tiltaket ikke settes i gang uten særskilt samtykke fra skjønnet før saken er avgjort.

Kommunens byggesaksregler kommer i tillegg. Etter plan- og bygningsloven § 20-1 omfattes vesentlige terrenginngrep av byggesaksreglene. En tillatelse fra kommunen er ikke en frikjennelse etter naboloven. Du kan altså ha tillatelse og likevel være ansvarlig for skaden på naboen.

Støttemur mellom naboer

Støttemurer er vanlige der tomtene ligger i ulik høyde. Naboloven har ikke en egen regel om hvem som eier en støttemur eller hvem som skal vedlikeholde den. Utgangspunktet er derfor eiendomsretten: En mur som står på din grunn, hører til din eiendom, og står den i grensen, kan den være eid sammen.

Uansett hvem som eier den, gjelder de samme reglene. Er muren i ferd med å rase eller sprekke slik at den truer naboen, kan § 2 og kravet om retting etter § 10 komme inn. Er muren til fare for alvorlig skade på naboeiendommen, kan naboen etter § 15 få nødvendige sikringstiltak gjort på eierens kostnad. Det avgjøres ved naboskjønn.

Skal du bygge en mur, må du også tenke på at den kan flytte vann og belastning over til naboen. Både selve byggingen og endringen i terrenget kan være omfattet av reglene i § 2 og § 5.

Krav du kan stille og slik går du frem

Den som lider skade eller ulempe i strid med §§ 2 til 5, har tre hovedkrav.

Retting etter § 10. Tilstanden skal rettes. Det er hovedregelen. Unntaket er at retting kan unnlates hvis den ville gi så store utgifter eller tap at det klart står i misforhold til nytten og det er lite å legge tiltakshaveren til last. Da skal du få vederlag som ikke settes lavere enn skaden eller ulempen.

Erstatning etter § 9. Den ansvarlige skal betale det økonomiske tapet, uavhengig av om han har vært uaktsom. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2, og kravet kan falle bort eller bli satt ned hvis du etter god naboskikk burde sagt fra tidligere.

Sikring etter § 15. Er noe til fare for alvorlig skade, kan sikring kreves på eierens kostnad.

Kravet om retting har noen unntak. Du kan ikke kreve retting når tiltaket er gjennomført i samsvar med en avgjørelse i naboskjønn, når det er gitt ekspropriasjon til tiltaket eller ekspropriasjonsrett følger direkte av loven, eller når forurensningsloven eller vannressursloven gir unntak. Erstatning kan likevel komme på tale i slike tilfeller, for § 9 gjelder også skade fra tiltak som er gjort etter skjønn eller ekspropriasjon.

Skal du selv gjøre noe som krever at du bruker eller skader naboens grunn, for eksempel for å sikre egen mur, kan § 14 gi deg rett til det mot vederlag. Vilkåret er at det ikke virker urimelig og at din vinning er vesentlig større enn naboens skade. Avgjørelsen hører under naboskjønn.

Et eksempel: Tuan Pham bor nedenfor naboen Siri Lunde. I fjor la Siri en støttemur og fylte opp hagen sin 70 centimeter. Etter høstregnet står det vann i Tuans kjeller, og utbedringen koster 58 000 kroner. Tuan tok bilder, skrev til Siri og ba om retting. Siri la inn en drensledning mot sitt eget sluk, og Tuan fikk dekket kjellerutbedringen. Hadde hun nektet, kunne han gått til forliksrådet og krevd både retting og erstatning.

Dokumenter forholdet, send skriftlig varsel med frist og prøv mekling før du går til forliksrådet. Les mer i hva du kan kreve når naboen endrer terrenget og på siden om naboloven.

Kort oppsummert

• Naboloven § 2 forbyr å endre terreng, lede vann eller bygge slik at det urimelig eller unødvendig skader naboen, og regner farlig som ulempe. Dette er kjernen i reglene om overvann, terreng og støttemur.
• Hva som er urimelig, avgjøres konkret. Det teller hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre skaden.
• Den som graver eller bygger, må sikre mot utrasing og lignende (§ 5) og varsle naboen i rimelig tid (§ 6).
• Du kan kreve retting (§ 10), erstatning uten krav om uaktsomhet (§ 9) og, ved fare for alvorlig skade, sikring (§ 15).
• En byggetillatelse fra kommunen fritar ikke for ansvar etter naboloven. Dokumenter og si fra tidlig.