Er valget hemmelig selv når jeg forhåndsstemmer?
Ja, valget er hemmelig også når du forhåndsstemmer. Du skal velge og brette stemmeseddelen avskjermet og usett, akkurat som på valgdagen. Hvis du forhåndsstemmer utenfor din egen kommune, legges seddelen i en lukket konvolutt som ikke åpnes før stemmen er godkjent. Stemmemottakeren ser deg levere stemmen, men ikke hva som står på seddelen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Samme regel for hemmelig valg før og på valgdagen
Grunnloven § 49 slår fast at stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg. Valgloven gjør det konkret i § 6-9. Velgeren skal avskjermet og usett velge stemmeseddel, gjøre eventuelle endringer og brette seddelen sammen, slik at det ikke er synlig hva som er stemt. Seddelene skal dessuten legges slik at uvedkommende ikke kan se hvilken du tar.
Paragrafen står i kapittelet om stemmegivningen, men reglene gjelder også ved forhåndsstemming. Kapittel 8 om forhåndsstemming i utlandet viser uttrykkelig til § 6-9. Forhåndsstemmingen skjer i et valglokale med stemmemottaker, og samme krav til skjerming gjelder.
Hvordan det praktiseres, varierer litt fra sted til sted. Poenget er at ingen skal kunne koble ditt navn til din stemmeseddel, verken den dagen du stemmer eller senere.
Slik går forhåndsstemmingen i egen kommune
Ved forhåndsstemming i kommunen der du er manntallsført, gjelder valgloven § 7-5. Stemmemottakeren stempler seddelen og setter kryss ved navnet ditt i manntallet. Du legger så seddelen rett i en urne.
Siden kryssene i manntallet bare viser at du har stemt, ikke hva du har stemt, blir det ikke noe spor fra navnet ditt til seddelen. Seddelen ligger blant mange andre i urnen.
Hvis stemmemottakeren ikke kan krysse deg av i manntallet, for eksempel fordi det elektroniske manntallet ikke svarer, brukes konvolutter. Seddelen stemples, du legger den i en stemmeseddelkonvolutt og limer den igjen. Konvolutten legges sammen med opplysninger om hvem du er i en ny konvolutt som også limes igjen. Det er den ytre konvolutten som går i urnen.
Slik beskyttes stemmen når du forhåndsstemmer i en annen kommune
Står du ikke i manntallet i kommunen der du forhåndsstemmer, er løsningen alltid konvolutter. Valgloven § 7-6 sier at seddelen stemples, legges i en stemmeseddelkonvolutt og limes igjen. Stemmemottakeren legger den i en omslagskonvolutt sammen med opplysninger om hvem du er, og limer den igjen.
Konvoluttene sendes til kommunen der du har stemmerett. Der avgjør valgstyret om stemmegivningen skal godkjennes etter valgloven § 10-2. Vilkårene er blant annet at du er manntallsført i kommunen, at det kan fastslås hvem du er, at du ikke tidligere har fått godkjent en stemmegivning, og at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at omslagskonvolutten er åpnet. Er alt i orden, krysser valgstyret deg av i manntallet.
Først når stemmegivningen er godkjent, vurderes selve stemmeseddelen etter § 10-4. Den indre konvolutten skilles da fra omslaget, og seddelen blandes med de andre. Opplysningene om hvem du er, blir igjen på omslaget.
Dermed kan valgmyndighetene sjekke at du har stemt én gang, uten å vite hva du stemte. Kravet om at omslaget ikke skal være åpnet, er en sikring mot at noen har kikket i konvolutten underveis.
Leila stemmer før en utenlandsreise
Leila Haddad bor i Bergen og skal reise bort i valguken. Hun forhåndsstemmer i Trondheim, der hun er på besøk hos søsteren. Ved valglokalet viser hun legitimasjon, noe valgloven krever i § 6-11. Hun tar seddelen til partiet hun vil stemme på fra stativet, bak en skjerm, og bretter den sammen.
Stemmemottakeren i Trondheim kan ikke krysse henne av i Bergens manntall. Hun stempler seddelen, Leila legger den i en konvolutt og limer den. Stemmemottakeren legger konvolutten i en omslagskonvolutt med navnet hennes og fødselsnummeret.
Stemmemottakeren ser at hun leverer en stemme, men ikke hvilket parti. Når omslaget kommer til Bergen, kontrolleres det at Leila står i manntallet. Så åpnes omslaget, og den lukkede konvolutten legges sammen med de andre. Ingen i Bergen kan senere vite hva Leila stemte.
Når noen hjelper deg med å stemme
Hemmeligheten gjelder også når du trenger hjelp. Valgloven § 6-8 lar en velger som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke kan stemme alene, få hjelp av en valgmedarbeider eller en person hun peker ut selv. De som på den måten får vite hva du har stemt, har taushetsplikt.
I valglokalet er det heller ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som stemmer. Det står i valgloven § 6-6, som også forbyr velgerpåvirkning i valglokalet og krever at valgmedarbeiderne hindrer uvedkommende i å se hvor mange sedler av hvert parti som blir brukt. Lederen eller nestlederen i lokalet kan bortvise den som bryter reglene.
Hvis du står i kø og ser at noen på skjermen ved siden av ser ut til å kikke, kan du si fra til valgmedarbeiderne. De har plikt til å holde orden i lokalet.
Kort oppsummert
- Hemmelig valg gjelder også når du forhåndsstemmer, og kravet om å stemme avskjermet og usett er det samme (valgloven § 6-9).
- I egen kommune legger du seddelen i urnen, eventuelt i en konvolutt hvis manntallet ikke kan krysses av.
- Utenfor egen kommune bruker du alltid lukket konvolutt og omslag, slik at valgmyndighetene kan kontrollere deg uten å se stemmen.
- Hjelp til å stemme gir taushetsplikt for den som hjelper.
- Hemmelig valg ved forhåndsstemming er med andre ord like godt sikret som på valgdagen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.