Abdi Ibrahim mot Norge: hva EMD sa om religion og adopsjon
I saken Abdi Ibrahim mot Norge kom EMDs storkammer 10. desember 2021 til at Norge hadde krenket retten til familieliv i EMK artikkel 8. Saken gjaldt en mor med somalisk bakgrunn som motsatte seg at sønnen hennes ble adoptert av fosterforeldrene. Domstolen mente at norske myndigheter ikke hadde veid hensynet til morens ønske om kontakt og guttens religiøse og kulturelle bakgrunn godt nok. Dommen sier ikke at adopsjon fra fosterhjem er forbudt, men at avveiningen må være grundig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva saken Abdi Ibrahim mot Norge gjaldt
Saken kom fra en mor med somalisk bakgrunn og hennes lille sønn. Sønnen ble tatt ut av hjemmet av barnevernet og plassert i fosterhjem. Etter hvert besluttet norske myndigheter at fosterforeldrene kunne adoptere gutten, og moren var imot.
Moren mente at beslutningen krenket retten hennes til familieliv. Hun pekte også på at gutten kom fra en muslimsk familie, og at religiøs og kulturell bakgrunn ikke var tatt nok hensyn til. Hun brakte saken til EMD, og den ble behandlet i storkammer med 17 dommere.
Denne artikkelen viser hovedtrekkene. Detaljer om datoer og avsnitt finner du i selve dommen, som ligger i domstolens database (HUDOC) under saksnavnet.
Hva EMD kom til
Storkammeret konkluderte med at Norge hadde krenket artikkel 8. Hovedpoenget var at norske myndigheter ikke hadde gjort en tilstrekkelig grundig avveining da de besluttet adopsjon. To forhold sto sentralt: morens ønske om kontakt med sønnen, og hans religiøse og kulturelle bakgrunn.
Domstolen sier ikke at religion alene avgjør hvem som kan være fosterforeldre. Den sier heller ikke at en mor alltid har rett til å bevare båndet til barnet. Den sier at disse hensynene må vurderes og begrunnes, og at vurderingen må ha reell vekt i avgjørelsen. Det inngår i avveiningen om det finnes mindre inngripende løsninger enn full adopsjon.
Klagen gjaldt også religionsfriheten i artikkel 9. Dommens hovedbegrunnelse ligger i artikkel 8, og religiøs bakgrunn er en del av avveiningen etter den bestemmelsen.
Hva EMK artikkel 8 og 9 krever
EMK artikkel 8 beskytter retten til respekt for familielivet. Staten kan gripe inn i familielivet bare når inngrepet har hjemmel i lov, har et legitimt formål og er nødvendig i et demokratisk samfunn. Barnevern er et slikt formål, men inngrepet må stå i forhold til situasjonen.
Artikkel 9 beskytter tanke-, samvittighets- og religionsfriheten. For barn er det foreldrene som har hovedansvaret for religiøs oppdragelse, men barnets egen bakgrunn og identitet har også betydning. Konvensjonen gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven, og går ved motstrid foran annen norsk lov.
Hva norsk lov sier i dag
Barnevernsloven har egne regler som bygger på de hensynene dommen peker på. Etter § 1-8 skal barnevernet ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Ved valg av tiltak etter omsorgsovertakelse skal det etter § 5-3 blant annet legges vekt på barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, og på barnets samvær og kontakt med foreldre og søsken.
Adopsjon uten foreldrenes samtykke krever etter § 5-10 at flere vilkår er oppfylt, blant annet at det foreligger særlig tungtveiende grunner som tilsier at adopsjon vil være til barnets beste. Når nemnda vedtar adopsjon, skal den etter § 5-11 også vurdere besøkskontakt mellom barnet og foreldrene hvis noen av partene har krevd det og adopsjonssøkerne samtykker. Er barnet over 12 år, må barnet samtykke.
Den gjeldende barnevernsloven trådte i kraft 1. januar 2023, etter dommen. Artikkelen her sier ikke at reglene ble endret som følge av akkurat denne saken.
Fatuma og adopsjonssaken
Fatuma (34) kom til Norge som flyktning og har en sønn, Bilal (5), som har bodd i fosterhjem i to år. Kommunen ber nemnda om å la fosterforeldrene adoptere Bilal. Fatuma motsetter seg adopsjon, men hun har samvær med ham noen ganger i året og ønsker å fortsette det.
Fatuma bruker Abdi Ibrahim-dommen i saken. Hun viser til at nemnda må vurdere hennes ønske om kontakt, og at Bilals religiøse og kulturelle bakgrunn må tillegges vekt i vurderingen, slik § 1-8 og § 5-3 krever. Hun ber nemnda spesielt ta stilling til om adopsjon er nødvendig, eller om det er nok at Bilal blir boende i fosterhjemmet.
Dommen fører ikke i seg selv til at Fatuma vinner. Nemnda må likevel begrunne hvordan de to hensynene er veid, og hun kan klage hvis begrunnelsen mangler.
Slik kan du bruke dommen i din egen sak
Du kan vise til dommen som støtte for at religiøs og kulturell bakgrunn skal vurderes, og at vurderingen skal fremgå av begrunnelsen. Dommen er knyttet til en bestemt sak, og nemnda eller retten vil se på hva som skiller din sak fra den.
Beskriv konkret hva som er barnets bakgrunn, hvilken kontakt du ønsker, og hvorfor hensynene ikke er tatt vare på. Hva som gjelder for samvær etter at adopsjonen er gjennomført, står i artikkelen om besøkskontakt etter adopsjon.
Kort oppsummert
- I Abdi Ibrahim mot Norge fant EMDs storkammer 10. desember 2021 brudd på EMK artikkel 8.
- Kritikken gjaldt at morens ønske om kontakt og guttens religiøse og kulturelle bakgrunn ikke var veid godt nok.
- Dommen forbyr ikke adopsjon, men krever en grundig begrunnet avveining.
- Barnevernsloven §§ 1-8 og 5-3 krever at barnets bakgrunn vektlegges.
- Du kan vise til dommen i din sak, men må forklare hva som er likt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.