§ 7-5. Forhåndsstemme i egen kommune

Paragrafen forklarer hva som skjer i selve stemmegivningen når en velger forhåndsstemmer i kommunen der hun eller han står i manntallet (listen over hvem som har stemmerett). Hovedregelen er enkel. Stemmemottakeren stempler stemmeseddelen og krysser av velgerens navn i manntallet. Deretter legger velgeren seddelen rett i urnen, uten konvolutt.

Loven har tre unntak fra hovedregelen. Det første gjelder når stemmemottakeren av en eller annen grunn ikke får krysset av i manntallet. Da stemples seddelen fortsatt, men velgeren legger den i en konvolutt som limes igjen. Stemmemottakeren legger konvolutten i en omslagskonvolutt sammen med opplysninger om hvem velgeren er, og limer også den igjen. Det er omslagskonvolutten som havner i urnen. Det andre unntaket gjelder når forbindelsen til det elektroniske manntallet er borte. Framgangsmåten er nesten lik, men den ytterste konvolutten heter beredskapskonvolutt. Det tredje unntaket er at valgstyret i særlige tilfeller kan bestemme at enkelte mottak skal bruke konvolutter i stedet for å legge seddelen rett i urnen. Stemmingen følger da framgangsmåten med omslagskonvolutt.

Paragrafen gjelder velgere som er innført i manntallet i kommunen der de stemmer. Etter § 7-2 kan velgerne forhåndsstemme i alle kommuner, så en velger kan komme til å stemme utenfor egen kommune. Da gjelder § 7-6, der konvoluttene brukes hele veien. På Svalbard og Jan Mayen gjelder egne regler i § 7-7. Ved tidligstemming (stemming før den ordinære perioden) står framgangsmåten i § 7-8. Kravet om elektronisk manntall ved forhåndsstemmingen står i § 7-4, og perioden for forhåndsstemming i § 7-1.

Eksempel: En velger møter opp hos stemmemottakeren. Systemet er nede, så stemmemottakeren kan ikke krysse av. Velgeren får likevel stemplet seddelen, legger den i en konvolutt og limer den igjen. Konvolutten legges i en beredskapskonvolutt sammen med informasjon om hvem velgeren er, og velgeren legger denne i urnen.