Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter forklart
Aktivitetsplikten betyr at offentlige myndigheter i all sin virksomhet skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Plikten står i likestillings- og diskrimineringsloven § 24 og gjelder stat, fylke og kommune. Myndigheten må også redegjøre offentlig for hva den gjør og hvilke resultater den har oppnådd. Plikten er skrevet som et krav til myndigheten, og Diskrimineringsnemnda håndhever den ikke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter: hva den går ut på
Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig. Lovteksten sier at de skal gjøre dette «i all sin virksomhet», og målet er å fremme likestilling og hindre diskriminering på de grunnlagene som er nevnt i § 6: blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.
De tre ordene i lovteksten har hver sin tyngde. Aktivt betyr at myndigheten ikke kan vente til noen klager. Målrettet betyr at arbeidet må ha et mål som er mulig å følge opp. Planmessig betyr at det må være en plan og ikke bare enkelttiltak når anledningen byr seg.
Plikten er bredere enn forbudet mot diskriminering. Forbudet sier hva myndigheten ikke får gjøre. Aktivitetsplikten sier hva den skal gjøre for å forebygge. Loven nevner at myndigheten blant annet skal forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold, og at den skal motarbeide stereotypisering (fastlåste forestillinger om hvordan bestemte grupper er).
Hvem som er omfattet
Bestemmelsen gjelder «offentlige myndigheter». Det omfatter blant annet statlige etater, fylkeskommuner og kommuner. Ordlyden begrenser ikke plikten til arbeidsgiverrollen. Myndigheten skal også ta hensyn til likestilling og ikke-diskriminering når den utøver myndighet overfor innbyggerne, yter tjenester og tar beslutninger.
Arbeidsgivere har en egen aktivitetsplikt i § 26, som gjelder innenfor arbeidsgiverens virksomhet, blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår og tilrettelegging. Når en kommune er arbeidsgiver, gjelder både denne og § 24. Den første rammer arbeidsplassen, den andre kommunens virksomhet i alle roller.
Redegjørelsesplikten
Andre ledd gir en egen plikt til å fortelle hva som gjøres. Myndigheten skal redegjøre for hvordan den integrerer hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i arbeidet sitt. Den skal forklare hvordan den omsetter prinsipper, prosedyrer og standarder til handling. Den skal vurdere resultatene og si hvilke forventninger den har til arbeidet fremover.
Redegjørelsen skal gis i årsrapport, årsberetning eller et annet offentlig tilgjengelig dokument. Poenget er at innbyggere, presse og politikere skal kunne lese den. Det er lettere å se om en kommune bare skriver at den «jobber med likestilling», når den også må vise resultater og hva den vil gjøre videre.
Hvem følger opp plikten
Diskrimineringsnemnda behandler klager på brudd på loven, men diskrimineringsombudsloven § 7 unntar uttrykkelig § 24 fra nemndas ansvarsområde. Nemnda kan altså ikke behandle en klage om at en kommune ikke har oppfylt aktivitetsplikten.
Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som skal følge opp plikten (diskrimineringsombudsloven § 5). Lovteksten sier at oppfølgingen blant annet kan være at ombudet og arbeidsgiver utarbeider en felles tilnærming til hvordan plikten følges opp, at ombudet går gjennom redegjørelsene og foreslår forbedringer, og at ombudet gjennomfører oppfølgingsbesøk. Loven sier videre at enhver kan henvende seg til ombudet for veiledning, også i enkeltsaker.
§ 24 har ingen egen sanksjon, og den gir deg heller ikke noe uttrykkelig krav på penger. Reglene om oppreisning og erstatning i § 38 knytter seg til brudd på forbudene i loven, ikke til at myndigheten mangler en plan.
Camilla leser kommunens årsberetning
Camilla bor i en mellomstor kommune og har opplevd at hjemmetjenesten behandlet moren hennes dårligere etter at hun ble rullestolbruker. Hun vil vite om kommunen i det hele tatt jobber med slike spørsmål, og leser årsberetningen for siste år.
Der står det at kommunen «har høy bevissthet om mangfold», men ingenting om hva som er gjort, hvilke resultater som er oppnådd eller hva som skal gjøres framover. Det er nettopp slike opplysninger loven krever. Camilla kan ta kontakt med ombudet, forklare hva hun har funnet og be om veiledning. Ombudet kan følge opp kommunen etter sin rolle som tilsynsorgan for plikten.
Det hjelper ikke moren direkte. For at hun skal få en avgjørelse om selve behandlingen i hjemmetjenesten, må saken gå som en vanlig klage: først en klage på tjenesten, og hvis det er grunnlag for det, en klage til Diskrimineringsnemnda eller et krav for domstolene på brudd på diskrimineringsforbudet. Forskjellen mellom de to veiene står i artikkelen om nemnda eller domstolen.
Hva du kan gjøre som innbygger
Du kan lese årsrapporten eller årsberetningen til etaten eller kommunen og se om redegjørelsen finnes og om den sier noe konkret. Du kan be myndigheten vise hvor den står. Du kan henvende deg til ombudet, som også kan brukes til å få veiledning om plikten generelt.
Kommer plikten til kort, er det ikke en grunn i seg selv til å vente med å klage på en konkret behandling. Forbudet mot diskriminering i § 6 gjelder selv om myndigheten har en dårlig plan. Se hele loven under likestillings- og diskrimineringsloven og teksten til § 24.
Kort oppsummert
- Aktivitetsplikten i diskrimineringsloven § 24 pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering i all sin virksomhet.
- Myndigheten må redegjøre for arbeidet i årsrapport, årsberetning eller et annet offentlig tilgjengelig dokument.
- Diskrimineringsnemnda behandler ikke saker om § 24, men Likestillings- og diskrimineringsombudet følger opp plikten.
- Bestemmelsen gir ingen rett til oppreisning, og aktivitetsplikten erstatter ikke forbudet mot diskriminering.
- Du kan lese redegjørelsen og ta kontakt med ombudet, og en konkret krenkelse tas fortsatt opp som diskrimineringssak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.