Utsatt for vold på byen: dette bør du gjøre de første timene
Er du utsatt for vold på byen, kontakter du politiet og legevakten så raskt du kan. Få skadene undersøkt og skrevet ned, selv om de ser små ut. Noter hvem som så det, ta bilder, og ta vare på klær og meldinger. Du kan anmelde i ettertid, men bevis og minner svekkes fort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det første du gjør når du er utsatt for vold på byen
Kom deg først i sikkerhet. Gå inn i en butikk, til en vakt eller til en dørvakt du kan stole på. Ring 112 hvis noen fortsatt er farlige eller du trenger politiet med en gang. Ring 113 hvis skadene er alvorlige. Ved skader som ikke haster, kan legevakten nås på 116 117.
Ikke vask deg, og ikke kast klærne før du har tenkt på bevisene. Blod, revne klær og skader som blir borte etter noen dager, kan bli viktige senere. Legg klærne i en papirpose, ikke plast, så de ikke blir fuktige.
Hvis du er beruset, ristet eller svimmel, er det likevel verdt å oppsøke lege. Slag mot hodet kan gi skader som først merkes etter noen timer.
Hvorfor legevakten er viktig, også for juridisk dokumentasjon
Legen skriver ned det hun ser og det du forteller om hva som skjedde. Journalen er et nøytralt dokument som senere kan brukes av politiet, av retten og av voldserstatningsmyndighetene. En skade som ingen har skrevet ned, er mye vanskeligere å bevise etter en uke.
Si tydelig at skadene kommer fra en voldshendelse, og fortell hvor og omtrent når det skjedde. Be gjerne om at skadene fotograferes. Små kuler, rødt og hovent kan se ubetydelig ut første kvelden og bli til synlige blåmerker dagen etter. Ta egne bilder daglig i noen dager, med dato på bildene.
Straffeloven skiller mellom kroppskrenkelse (§ 271, bot eller fengsel inntil ett år), kroppsskade (§ 273, inntil seks år) og grov kroppskrenkelse (§ 272). Hvor alvorlig skaden er, avgjør hvilken paragraf politiet vurderer. Legens beskrivelse blir derfor ofte et sentralt dokument.
Slik sikrer du bevis og vitner mens det er ferskt
Skriv ned hva som skjedde mens du husker det. Ta med klokkeslett, sted, hvordan personen så ut, hva som ble sagt, og hva du selv gjorde. Skriv det i telefonen, send det til deg selv på e-post, og ikke pynt på noe. Små hull i hukommelsen er helt vanlige og kan fylles ut senere.
Be vitner om navn og telefonnummer før de går. Mange tør ikke bli med til politiet på stedet, men de fleste gir fra seg kontaktinformasjon. Vennene dine er også vitner, selv om retten kan vurdere dem annerledes enn uavhengige tilskuere.
Finn ut om det var kameraer. Utesteder, butikker, kollektivselskaper og vektere kan ha opptak. Slike opptak slettes ofte etter kort tid, så de er et av de første spørsmålene du bør ta opp når du snakker med politiet. Du kan også be stedet om å ta vare på opptaket, men det er politiet som kan kreve det utlevert.
Behold meldinger og samtaler fra før og etter hendelsen. Skjermbilder med dato kan vise hvem som var der, og i hvilken tilstand.
Slik anmelder du, og hva som skjer etterpå
Anmeldelse skjer til politiet, og er den muntlig, skal mottakeren skrive den ned (straffeprosessloven § 223). Du kan dra til politistasjonen, eller anmelde digitalt. Bli med på avhør når politiet kaller deg inn. Der forklarer du hva som skjedde. Politiet har plikt til å undersøke saken når det er rimelig grunn til å tro at noe straffbart har skjedd (§ 224).
Ved voldtekt og andre alvorlige saker har du rett til bistandsadvokat. Rettigheten gjelder blant annet når handlingen kan gi betydelig skade på kropp eller helse (§ 107a). Les mer om hvordan du får bistandsadvokat før anmeldelsen og om rettighetene dine som fornærmet.
Mange blir overrasket over at politiet noen ganger må henlegge saken, selv om skaden er reell. Da mangler ofte bevis for hvem som slo. Du kan ikke tvinge politiet til å etterforske alt, men gode bilder, en legejournal og to vitner flytter ofte saken fra «ord mot ord» til noe politiet kan jobbe med.
Mari og hendelsen utenfor utestedet
Mari på 27 slapp ut fra en bar klokka 01.40 en lørdag. En mann hun ikke kjente, dyttet henne ned og slo henne i ansiktet to ganger. Hun fikk blødende lepper og en hovnet kinn. En venninne, Hanne, filmet slutten av episoden og sendte Mari videoen.
Mari ringte ikke politiet med en gang, men gikk til legevakten klokka 03.15. Legen noterte kinn, lepper og at Mari husket at hun ble slått to ganger. Dagen etter tok hun nye bilder. Mandag leverte hun anmeldelse og ga politiet Hannes nummer og navnet på baren, slik at de kunne hente opptak fra kameraet utenfor.
Fordi alt var på plass, hadde politiet noe å jobbe med: legejournal, video, vitne og mulig kameraopptak. Hadde Mari ventet tre uker, kunne opptaket vært slettet og blåmerkene borte.
Erstatning og andre oppfølgingsspørsmål
Er du blitt påført skade ved en forsettlig voldshandling, kan du ha krav på voldserstatning fra staten. Straffeloven §§ 272 og 273 står blant handlingene som er nevnt i voldserstatningsloven § 1. Fristen for å søke bør du sjekke tidlig.
Slo du selv tilbake, er det en egen vurdering om du handlet i nødverge (straffeloven § 18). Les om slåsskamp der begge slo før du forklarer deg for politiet.
Kort oppsummert
- Er du utsatt for vold på byen, ring 112 ved fare og 113 ved alvorlig skade. Legevakten er 116 117.
- Få skadene undersøkt og journalført, selv om de ser små ut, og ta bilder over flere dager.
- Skriv ned hva som skjedde, samle vitnenes kontaktinfo og spør om kameraopptak.
- Anmeld til politiet. Ikke vask eller kast klær og meldinger som kan være bevis.
- Vurder bistandsadvokat og voldserstatning tidlig, for de har egne vilkår og frister.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.