Når du har vært utsatt for vold, er det forståelig at spørsmål om frister og skjemaer kommer langt ned på listen over ting du orker å tenke på. Likevel er dette noe av det viktigste å få klarhet i, fordi voldsoffererstatning – i motsetning til mange andre erstatningskrav – har egne søknadsfrister som ikke nødvendigvis følger de reglene du kanskje kjenner fra andre sammenhenger. Denne artikkelen gir deg hovedlinjene, slik at du vet omtrent hvor du står, og kan stille de riktige spørsmålene videre.

To hovedspor, avhengig av hva som skjedde i straffesaken

Etter voldserstatningsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, henger søknadsfristen din som hovedregel sammen med hva som har skjedd i en eventuell straffesak mot den som utsatte deg for volden.

Er saken avgjort med en fellende dom hvor erstatningskravet ditt også ble avgjort, gjelder som hovedregel en frist på seks måneder etter at dommen er rettskraftig – altså etter at ankefristen er ute, eller etter at en eventuell anke er endelig avgjort.

Er straffesaken i stedet henlagt, eller endte den med en dom hvor erstatningskravet ditt ikke ble tatt stilling til, gjelder som hovedregel i stedet en frist på ett år etter at straffesaken er endelig avgjort.

Vi går grundigere gjennom hver av disse to situasjonene i egne artikler i denne serien, siden det er ganske ulikt hva som utløser klokken i de to sporene.

Hvorfor du bør lese dette som «normalt», ikke som en fasit

Vi har bevisst formulert oss forsiktig over – «som hovedregel», «normalt» – og det er ikke tilfeldig. Nøyaktig hvilken frist som gjelder i din sak, kan påvirkes av flere forhold: om du var mindreårig da volden skjedde, om saken din er fra før lovendringen i 2023 og dermed kan berøres av egne overgangsregler, om det finnes særlige grunner som kan gi deg mer tid selv om en frist i utgangspunktet er passert, og nøyaktig hva som regnes som at straffesaken er «endelig avgjort» i akkurat din sak.

Dette er grunnen til at vi gjennom denne artikkelserien gjentar det samme rådet: den eneste som kan gi deg et helt sikkert svar for din konkrete sak, er Kontoret for voldsoffererstatning – eventuelt sammen med en advokat, gjerne bistandsadvokaten din dersom du har hatt en slik i straffesaken. En artikkel som denne kan orientere deg om hovedreglene, men den kjenner ikke datoene, dokumentene og de konkrete omstendighetene i din sak.

Hva om volden skjedde for mange år siden?

Mange som leter etter svar på nettopp dette spørsmålet, har ikke en fersk sak, men noe som skjedde for flere år – kanskje flere tiår – siden. Det er lett å tenke at «det er sikkert for sent», men det er dessverre ikke noe vi kan bekrefte generelt, og det er heller ikke noe du bør konkludere med på egen hånd. Regelverket har flere viktige unntak som kan bety at du fortsatt har et krav i behold, blant annet en egen regel for deg som var mindreårig da volden fant sted, hvor fristen normalt ikke begynner å løpe før du fyller 18 år. Vi går grundig gjennom nettopp dette unntaket, og flere andre konkrete situasjoner med gamle saker, i de øvrige artiklene i denne serien.

Hva bør du gjøre nå?

Er du usikker på om du fortsatt kan søke, er det beste rådet å ta direkte kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning og legge fram det du vet om saken – når volden skjedde, om den er anmeldt, og eventuelt hva som har skjedd i en straffesak. De kan fortelle deg nøyaktig hvor du står, og om det finnes veier videre selv om du i utgangspunktet er usikker på om en frist er passert. Å spørre koster deg ingenting, mens å anta at det er for sent uten å sjekke, i verste fall kan bety at du gir opp et krav du faktisk hadde.

Kort oppsummert

Søknadsfristen for voldsoffererstatning følger som hovedregel enten seks måneder fra en rettskraftig dom hvor erstatningskravet er avgjort, eller ett år fra straffesaken ellers er endelig avgjort, for eksempel ved henleggelse. Er du mindreårig, eller gjelder saken din forhold fra før lovendringen i 2023, kan andre regler komme inn i bildet. Er du i tvil om hvor du står, bør du kontakte Kontoret for voldsoffererstatning for en konkret vurdering, i stedet for å legge til grunn at det er for sent.

Denne artikkelserien gir generell informasjon om regelverket om voldsoffererstatning og erstatter ikke en individuell juridisk vurdering av din konkrete sak.