Anmelde voldtekt – hva skjer fra første avhør til saken avgjøres

Å ta kontakt med politiet

Du kan anmelde ved å oppsøke en politistasjon, ringe politiet, eller i noen tilfeller anmelde digitalt via politiets egne kanaler. Er du i akutt fare der og da, ring 112. Når anmeldelsen er mottatt, har politiet plikt til å registrere den snarest, og kan ikke avvise å ta imot den, uansett hvor du velger å levere den. Nekter politiet likevel å registrere en anmeldelse, kan forholdet klages inn til Spesialenheten for politisaker. Det finnes ingen egen frist for når du må anmelde en voldtekt. Jo mer tid som går, jo vanskeligere kan det riktignok bli å sikre visse typer bevis, men det gjør ikke en sen anmeldelse mindre gyldig eller mindre verdt å levere.

Bistandsadvokat før og under avhøret

Ved seksuallovbrudd har du som hovedregel en automatisk, ubetinget rett til gratis bistandsadvokat, betalt av det offentlige, uavhengig av din egen økonomi. Denne retten følger av straffeprosessloven kapittel 9a. Advokaten kan komme inn allerede før det formelle avhøret, slik at du får forklart rettighetene dine og hva som venter deg før du sitter overfor en politiavhører. Bistandsadvokaten kan være til stede under selve avhøret, stille oppfølgingsspørsmål, og senere i saken kommentere bevisføringen og gi avsluttende merknader på dine vegne under en eventuell hovedforhandling. Vil du vite mer om hvordan en slik samtale kan hjelpe deg allerede før du bestemmer deg for å anmelde, kan du lese om hvordan gratis råd fra en bistandsadvokat fungerer, eller om hva en bistandsadvokat er og om du har krav på en gratis.

Avhøret og sporsikringen

Selve avhøret skrives ned. Du har rett til å lese gjennom eller få lest opp forklaringen din, og be om tilføyelser før du skriver under, ikke ved at teksten skrives om, men ved at eventuelle presiseringer dokumenteres skriftlig i tillegg. Ønsker du en medisinsk undersøkelse for å sikre eventuelle fysiske spor, finnes det ingen absolutt frist for når dette må skje, men jo raskere det gjøres, desto bedre er som regel mulighetene for å sikre spor som ellers kan forsvinne med tiden. Det er uansett alltid mulig å anmelde selv om det har gått en stund, og fravær av fysiske spor stopper ikke i seg selv en sak fra å bli etterforsket videre.

Blir personen du anmelder pågrepet

Mange som vurderer å anmelde, lurer på om politiet pågriper den anmeldte med en gang anmeldelsen er levert. Det skjer ikke automatisk. Om noen pågripes, er en beslutning politiet og påtalemyndigheten tar ut fra bevisbildet så langt og faren for at personen kan påvirke etterforskningen videre eller begå nye handlinger. Blir personen pågrepet, skal vedkommende senest den tredje dagen etter selve pågripelsen fremstilles for retten, som da tar stilling til en eventuell begjæring om varetektsfengsling. Denne fristen regnes uten den vanlige forlengelsen for helg og helligdager, så pågripes personen en fredag, skal fremstillingen normalt skje senest mandag. Hovedregelen er dessuten at fremstilling bør skje allerede dagen etter pågripelsen, og skjer ikke det, skal grunnen protokolleres av politiet. Frem til fremstillingen kan personen sitte i politiarrest, men denne formen for frihetsberøvelse uten en kjennelse fra retten kan ikke vare lenger enn de tre dagene nevnt over. Skal frihetsberøvelsen fortsette utover dette, må retten selv ta stilling til om vilkårene for varetektsfengsling er oppfylt, med forsvarer til stede for den som er pågrepet. Dette forløpet skjer i stor grad uavhengig av deg som fornærmet, og du får ikke automatisk beskjed om hvert enkelt skritt underveis, men bistandsadvokaten din kan som regel gi deg en oversikt over hvor i dette sporet saken befinner seg akkurat nå. Løslates personen etter politiarresten, eller ender saken uten varetektsfengsling, er ikke mulighetene dine for beskyttelse dermed uttømt. Politiet kan vurdere et eget besøksforbud rettet mot den anmeldte, uavhengig av utfallet i pågripelsessporet. Hva et slikt besøksforbud kan innebære før saken er avgjort, er nærmere forklart i egen artikkel. Er personen du anmelder under femten år, som er den kriminelle lavalderen i Norge, faller vedkommende utenfor straffesystemets virkeområde helt og holdent, og det er barnevernet, ikke politiet og domstolene, som eventuelt følger opp saken videre derfra.

Din plass i saken mens den etterforskes

Som fornærmet har du, i motsetning til et ordinært vitne som normalt venter utenfor til det er din tur til å forklare deg, rett til å være til stede i alle rettsmøter og følge hele saken. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal du som hovedregel forklare deg før tiltalte. Innsynsretten din er delt i to faser: under selve etterforskningen kan innsyn nektes av hensyn til etterforskningen, mens innsynet normalt blir bredere etter at tiltale er tatt ut. Du har også rett til løpende informasjon om hvor saken din står. Kjenner du deg utrygg, finnes det en egen vitnestøtteordning i domstolene, ofte drevet sammen med Røde Kors, som gir deg en samtalepartner før, under og etter rettsmøter, og retten kan beslutte skjerming, som skjerm, fjernavhør eller at tiltalte forlater salen mens du forklarer deg.

Når saken avgjøres: tiltale, henleggelse og klage

Etter etterforskningen avgjør påtalemyndigheten om saken henlegges eller om det tas ut tiltale. Blir saken henlagt, har du som fornærmet klagerett, med en frist på tre uker fra du ble underrettet om henleggelsen, og en absolutt maksimalfrist på tre måneder. Klagen rettes til myndigheten som henla saken. Går saken videre til tiltale og retten, kan bistandsadvokaten fremme et erstatningskrav på dine vegne i selve straffesaken, slik at du slipper et eget søksmål i etterkant. Om erstatning gjennom voldsoffererstatning etter en voldtekt er aktuelt for deg, og om du må ha anmeldt forholdet for å søke, er egne spørsmål utenfor selve straffesaken. Du kan ikke selv anke en frifinnelse av skyldspørsmålet, det er bare påtalemyndigheten som kan gjøre det, men du kan anke avgjørelsen av ditt eget erstatningskrav. Utover en eventuell søknad om voldsoffererstatning fra staten, kan du også fremme et eget erstatningskrav, et såkalt borgerlig rettskrav, direkte i selve straffesaken. Fordelen er at du slipper å reise en egen sivil sak i etterkant for å få kravet ditt vurdert. Både bistandsadvokaten, påtalemyndigheten og du selv kan fremme et slikt krav, og det lønner seg å ta dette opp tidlig i prosessen siden politiet normalt opplyser om en kort frist for å varsle at du vil gjøre det. Blir tiltalte til slutt dømt, stopper for øvrig ikke all informasjon til deg der. Kriminalomsorgen skal varsle deg dersom det har betydning for deg, for eksempel ved permisjon under soningen, avbrudd i soningen eller løslatelse, og du kan reservere deg mot denne typen varsling dersom du ikke ønsker den. Har du spørsmål om hvordan denne varslingsordningen fungerer i praksis for din sak, er det kriminalomsorgen selv, ikke domstolen eller påtalemyndigheten, du bør ta kontakt med for å få svar.

Kort oppsummert

• En anmeldelse skal registreres av politiet med en gang, og kan ikke avvises.
• Du har automatisk rett til gratis bistandsadvokat ved anmeldelse av voldtekt, uavhengig av egen økonomi.
• Innsyn i saken blir normalt bredere etter at tiltale er tatt ut enn under selve etterforskningen.
• Blir saken henlagt, har du tre uker på deg til å klage, med en absolutt frist på tre måneder.
• Er du i akutt fare, kan du alltid ringe 112.