Kan utleiemegleren kreve honorar fra meg som leietaker?
Nei, ikke gjennom leieavtalen. Ved leie av bolig kan det ikke avtales at du skal betale andre eller større pengebeløp enn leie, forholdsmessig strøm, brensel, vann og avløp, depositum og garanti (husleieloven § 3-7). Et honorar til utleiemegleren faller utenfor denne listen, og kravet er ugyldig overfor deg. Har du betalt, kan du kreve beløpet tilbake av utleieren, med rente fra betalingsdagen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om utleiemegler og honorar
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtleiemegleren er normalt engasjert av utleieren for å finne en leietaker. Det er utleieren som har bestilt tjenesten, og det er utleieren som skal betale for den. Spørsmålet er om megleren eller utleieren kan snu regningen og sende den til deg.
Husleieloven § 3-7 første ledd sier at det ikke kan avtales at leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn det som er angitt i §§ 3-1 og 3-4 til 3-6. Det er en lukket liste. Etter paragrafene er det aktuelt å betale leie (§ 3-1), forholdsmessig andel av utleierens utgifter til strøm og brensel, og vann og avløp når dette er avtalt (§§ 3-1 og 3-4), depositum (§ 3-5) og garanti (§ 3-6).
Meglerhonorar er ikke på listen. Står det i kontrakten eller i en vedlagt betingelse at du skal betale «formidlingsgebyr», «meglerhonorar» eller «kontraktsgebyr», kan du ikke bindes av det. Hele § 3-7 gjelder bolig. Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale på dette punktet.
Hva utleieren faktisk kan kreve av deg
Husleie er hovedposten. Utleieren kan videre avtale at du betaler for strøm og brensel etter fordeling, og du kan kreve regnskap for kostnadene. Vann og avløp kan fordeles etter målt forbruk.
Utleieren kan kreve depositum på opptil seks måneders leie. Depositum og garanti kan sammen ikke overstige seks måneders leie. Kostnaden ved å opprette depositumskonto skal utleieren dekke, så heller ikke dette kan veltes over på deg.
Ønsker du som leietaker selv å bruke en megler til å finne bolig, er det en annen sak. Loven sier ikke noe uttrykkelig om en tjeneste du selv har bestilt og betaler for, og som ikke er et vilkår for å få leieavtalen. Er det derimot et krav fra utleiersiden som du må betale for å få leie, er du omfattet av forbudet.
Slik krever du pengene tilbake
Har du betalt, kan du etter § 3-7 andre ledd alltid kreve beløpet tilbakebetalt eller erstattet av utleieren. Kravet går mot utleieren, ikke megleren, selv om du betalte megleren. Avtalen for øvrig står fast, så du kan kreve pengene tilbake uten å miste boligen.
Kravet forrentes etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra den dag beløpet ble betalt, med mindre du selv er i vesentlig grad medansvarlig for overtredelsen. Det er ikke noen kort frist for å kreve tilbake, men de alminnelige reglene om foreldelse kan få betydning hvis det går lang tid.
Fremgangsmåten er enkel. Skriv til utleieren, og kopi til megleren. Oppgi beløpet, vis til § 3-7, og sett en rimelig frist for tilbakebetaling. Ta vare på kontrakten, kvitteringen og betalingsbekreftelsen. Betaler ikke utleieren, kan du bringe saken inn for Husleietvistutvalget. Tvister om leie av bolig skal behandles der før de kan gå til tingretten, og forliksrådet kan ikke behandle dem (§ 12-5).
Selma og formidlingsgebyret
Selma Berntsen finner en leilighet gjennom en utleiemegler. Leien er 14 000 kroner i måneden. Før hun får nøklene, krever megleren 4 200 kroner i «formidlingsgebyr», og kontrakten bestemmer at leietaker betaler dette. Selma betaler for å få leiligheten.
Etter innflyttingen leser hun husleieloven og finner § 3-7. Hun skriver til utleieren, med kopi til megleren, og krever 4 200 kroner tilbake med rente fra betalingsdagen. Hun legger ved kontrakten og kvitteringen. Utleieren svarer at gebyret var megleren sitt, og at hun må ta det opp med ham. Det endrer ikke saken. Loven sier at utleieren skal betale, og utleieren kan selv ta et eventuelt oppgjør med megleren. Utleieren betaler inn beløpet, og avtalen løper videre som før.
Når gebyret er skjult i leien
Noen kontrakter nevner ikke noe honorar, men setter leien høyere enn i naboleiligheten og kaller den «inklusive administrasjon». Da er det ikke lenger et eget gebyr, men en del av leien. Den vurderes mot regelen om at det ikke kan avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås ved ny utleie av liknende husrom (husleieloven § 4-1). Sammenlign med liknende utleie i området før du reiser krav.
Det samme gjelder krav om betaling «for visning», «for kredittsjekk» eller «for utarbeidelse av kontrakt». Er de satt som vilkår for å få leieavtalen, er de beløp utover det loven tillater.
Hva hvis jeg visste at gebyret var ulovlig?
Loven sier at renten faller bort hvis du må anses å være i vesentlig grad medansvarlig for overtredelsen. Hva som skal til, utdyper ikke loven. At du betalte fordi du trengte boligen og fikk beskjed om at det var slik det var, tilsier neppe medansvar. Selve kravet om tilbakebetaling faller ikke bort av den grunn, for loven sier at du «alltid» kan kreve beløpet tilbake.
Kort oppsummert
- Ved leie av bolig kan ikke utleiemegleren kreve honorar fra deg gjennom leieavtalen.
- Loven nevner bare leie, strøm og brensel, vann og avløp, depositum og garanti som beløp du kan avtale å betale.
- Betalte beløp i strid med dette kan du kreve tilbake av utleieren, med rente fra betalingsdagen.
- Kravet rettes mot utleieren, og Husleietvistutvalget behandler tvisten hvis utleieren ikke betaler.
- Spørsmålet om utleiemegler og honorar gjelder bolig. For lokaler gjelder reglene i § 3-7 ikke på samme måte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.