Kan TV og internett være obligatorisk i felleskostnadene?
Ja, TV og internett kan inngå i felleskostnadene gjennom en fellesavtale som laget eller sameiet har inngått for alle boligene. Kostnaden fordeles da på alle etter vanlig nøkkel, også på dem som ikke bruker tjenesten eller har eget abonnement. Avtalen må være inngått av noen som har myndighet til det. Går den ut over vanlig forvaltning og koster mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves to tredjedels flertall.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når TV og internett er obligatorisk i felleskostnadene
Et borettslag eller et sameie kan inngå avtaler på vegne av alle beboerne. En vanlig variant er en fellesavtale med en leverandør om kabel-TV, bredbånd eller begge deler. Avtalen kobler hele bygget til samme nett, og leverandøren fakturerer laget eller sameiet i stedet for hver enkelt beboer.
Kostnaden blir da en utgift for fellesskapet. Eierseksjonsloven § 29 sier at kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader, og at de skal fordeles etter sameiebrøken. I borettslag fordeles felleskostnadene etter forholdet mellom verdiene på boligene, jf. borettslagsloven § 5-19. Fordelingen gjelder regningen fra leverandøren som en post på linje med forsikring og kommunale avgifter.
Det betyr at TV og internett kan være obligatorisk i den forstand at du betaler din andel av fellesavtalen, selv om du har et eget abonnement. Loven gir ikke eieren rett til å melde seg ut av en fellesavtale som er gyldig inngått.
Hvem kan inngå avtalen
Selv om en fellesavtale er tillatt, må den være vedtatt av noen med myndighet til det. Her skiller loven mellom vanlig drift og større beslutninger.
Styret i et borettslag kan ikke uten samtykke fra generalforsamlingen med minst to tredjedels flertall gjøre vedtak om tiltak som går ut over vanlig forvaltning når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for laget på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene. Det står i borettslagsloven § 8-9 første ledd nr. 6. I sameie har eierseksjonsloven § 50 en liknende regel for tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser. Er utgiften under fem prosent, holder vanlig flertall på årsmøtet. Er den over, kreves to tredjedeler av de avgitte stemmene.
Om en bestemt avtale går ut over vanlig forvaltning, må avgjøres etter omstendighetene. En avtale med lang bindingstid og et stort årlig beløp peker i den retningen. En liten, kortvarig avtale kan ligge innenfor det styret kan avgjøre selv.
Det du ikke kan kreve
Du har ikke krav på å slippe fordi du allerede har et abonnement. Du kan heller ikke kreve at kostnaden fordeles etter bruk uten videre. Unntaket i § 29 og § 5-19 gjelder når særlige grunner taler for det, og et ønske om å bruke en annen leverandør er neppe en slik grunn.
Det finnes en annen vei. Kostnaden kan fordeles på en annen måte hvis de som berøres er enige. I sameie må de berørte seksjonseierne uttrykkelig si seg enige for at en annen fordeling kan settes i vedtektene. I borettslag trengs tilslutning fra de andelseierne det gjelder, jf. § 5-19 andre ledd.
Dariusz og fellesavtalen
Dariusz bor i et borettslag med 48 leiligheter. Styret har inngått en avtale som gir alle kabel-TV og bredbånd for 189 kroner per leilighet i måneden. Det blir 9 072 kroner i måneden, eller 108 864 kroner i året. De årlige felleskostnadene i laget er rundt 2,1 millioner kroner, så avtalen utgjør omtrent 5,2 prosent.
Dariusz har fiber til 449 kroner i måneden fra en annen leverandør og ønsker ikke å betale for fellesavtalen. Han spør om avtalen er gyldig, siden den ble vedtatt av styret alene.
Svaret avhenger av om avtalen regnes som et tiltak utover vanlig forvaltning. Gjør den det, er 5,2 prosent over grensen i § 8-9, og styret skulle hatt samtykke fra generalforsamlingen med to tredjedels flertall. Er avtalen derimot å regne som vanlig forvaltning, kan styret inngå den. Dariusz ber derfor om å få se både vedtaket og avtalen. Uavhengig av hvordan det går, kan han fremme et forslag på generalforsamlingen om å si opp eller endre avtalen. Holder han tilbake betalingen i mellomtiden, risikerer han å bli stående med et mislighold overfor laget.
Hva du kan gjøre
Be om kopi av avtalen og av vedtaket som ligger til grunn. Sjekk bindingstid, pris og hva som er med. Se på vedtektene om det står noe om felles tjenester.
Vil du ha avtalen endret, er veien et forslag til generalforsamlingen eller årsmøtet. Der kan flertallet bestemme å la avtalen løpe ut, bytte leverandør eller gjøre den frivillig for den enkelte. Mer om hva en generalforsamling kan bestemme, finner du i Hva bestemmer generalforsamlingen?.
Kort oppsummert
- TV og internett kan være obligatorisk i felleskostnadene gjennom en fellesavtale. Du betaler din andel selv om du har eget abonnement.
- Fordelingen følger vanlig nøkkel: verdiforhold i borettslag og sameiebrøk i sameie.
- Går avtalen ut over vanlig forvaltning og koster mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, kreves to tredjedels flertall.
- Du kan ikke melde deg ut av en gyldig fellesavtale, men du kan få den endret ved å fremme sak på generalforsamlingen eller årsmøtet.
- En annen fordeling krever tilslutning fra dem det gjelder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.