Trenere og frivillige i idrettslaget: krav, ansvar og politiattest

Hvem må levere politiattest?

Politiregisterloven § 36 slår fast at vandelskontroll bare kan foretas når det finnes hjemmel i lov eller i forskrift. For frivillige organisasjoner gir politiregisterforskriften § 34-1 slik hjemmel. Organisasjonen kan kreve politiattest av fysiske personer som, lønnet eller ulønnet, utfører oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

Det er altså oppgaven som avgjør, ikke tittelen. En hovedtrener for juniorlaget og en vaktmester som aldri er alene med barn, stilles ikke likt. Norges idrettsforbund har gjort kravet til en del av idrettens regelverk, og idrettslagene følger det. Styret har ansvaret for at kravet følges i praksis.

Trener du barn utenfor en frivillig organisasjon, for eksempel i et kommersielt treningssenter, gjelder en egen regel i politiregisterforskriften § 34-13 om barneomsorgsattest.

Hva attesten viser

Formålet med å bruke politiattest er etter politiregisterloven § 37 blant annet å beskytte barn og andre som er særlig sårbare. Til dette brukes barneomsorgsattest etter § 39. På den skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for bestemte straffebud. Listen omfatter blant annet seksuallovbrudd og alvorlig vold. Attesten er altså mer omfattende enn en ordinær politiattest, og den viser også saker som ikke har endt med dom.

Hvilke typer attester som finnes, og hva hver viser, står i Ordinær, uttømmende og barneomsorgsattest. Står det en merknad på attesten, skal personen etter idrettens regelverk ikke ha oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.

Lagets ansvar for skade frivillige volder

Etter skadeserstatningsloven § 2-1 svarer en arbeidsgiver for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren. Med arbeidsgiver menes enhver som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste. Med arbeidstaker menes enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste.

Dette er ikke begrenset til folk som får lønn. En trener som utfører verv for idrettslaget, kan være «arbeidstaker» i lovens forstand, og idrettslaget er da «arbeidsgiver». Ansvaret er begrenset: Det gjelder ikke skade som skyldes at den frivillige går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av oppgaven. En trener som bruker treningstiden til noe helt annet enn trening, for eksempel et privat ærend med barna i bilen, ligger utenfor.

Idrettslagets ansvar etter § 2-1 gjelder som regel erstatning til den som er skadelidende. Mange idrettslag har ansvarsforsikring, men hva den dekker, må sjekkes i polisen.

Hvem som er omfattet i praksis

Kravet gjelder ikke alle som setter en fot i hallen. En forelder som bare kjører bilen til en bortekamp en enkelt gang, har normalt ikke et fast ansvarsforhold til barna. En trener som har ukentlige treninger, deltar på overnattingsturer eller er alene med en gruppe, har det. Mellom disse ytterpunktene må laget gjøre en vurdering, og styret bør skrive ned hvordan den er gjort, slik at like tilfeller behandles likt.

Sier en trener nei til å levere attest, kan laget ikke gi vedkommende oppgaver som omfattes av kravet. Laget bør forklare at kravet gjelder alle og ikke er noen mistenkeliggjøring av den enkelte. De fleste frivillige har full forståelse for det.

Hvem svarer for hva?

Idrettslaget er en forening. Medlemmene hefter som hovedregel ikke personlig for foreningens gjeld, men det fritar ikke den som selv volder skade fra sitt personlige ansvar. Se foreningens gjeld og hvem som hefter. En trener som uaktsomt skader et barn, kan derfor selv bli erstatningsansvarlig i tillegg til laget, selv om laget som regel er den tryggeste debitoren for den skadelidte.

Styret har det overordnede ansvaret for at laget har rutiner for opplæring, tilsyn og oppfølging av frivillige. Det betyr at styret bør vite hvem som har hvilke oppgaver, og at ingen trener alene med barn uten at laget har en tydelig ramme rundt det. Slike rutiner kan også redusere sjansen for at laget blir holdt ansvarlig, fordi de viser at laget har gjort det som med rimelighet kan kreves.

Hva laget bør skrive ned om oppgavene

Ansvaret etter § 2-1 henger sammen med hva den frivillige faktisk har fått i oppgave. Jo klarere oppgaven er beskrevet, jo lettere er det å se hva som er innenfor og utenfor. En kort beskrivelse for hver rolle holder: hvem som er trener for hvilken gruppe, hvem som har ansvar for turer og overnatting, hvem som kan ta beslutninger om utstyr og baner, og hvem trenerne kan kontakte når noe skjer.

Det samme gjelder opplæring. Nye trenere bør få vite hva laget forventer, hvordan skader og uheldige hendelser skal meldes, og at barn ikke skal være alene med én voksen uten at laget har vurdert det. Slike rutiner er ikke lovpålagt i seg selv, men de er med på å vise at laget har tatt nødvendig hensyn, og de gjør det lettere å se om noen har sviktet.

Når noe har skjedd, bør laget sikre at styret får vite om det raskt, og at den skadelidte og foreldrene får en ordentlig oppfølging. Å skjule en hendelse gjør saken verre, både for laget og for trenerne.

Andre forhold klubben bør ha oversikt over

Utover attest og ansvar er det flere sider ved frivillig arbeid i idrettslag:

• Godtgjørelse: Trenere og frivillige som får betaling, kan utløse plikt til arbeidsgiveravgift. Se arbeidsgiveravgift for trenere og frivillige.
• Dugnad: Laget kan kreve dugnad fra medlemmene bare når reglene tillater det. Se dugnadsplikt i idrettslag.
• Styret: Styret har et overordnet ansvar for at kravene følges. Se styret og NIFs lov.

Kort oppsummert

• Trenere og frivillige med tillits- eller ansvarsforhold til mindreårige skal legge fram merknadsfri politiattest. Hjemmelen er politiregisterloven og politiregisterforskriften § 34-1.
• Barneomsorgsattesten viser blant annet siktelser og tiltaler for bestemte lovbrudd, ikke bare dommer.
• Etter skadeserstatningsloven § 2-1 kan laget bli ansvarlig for skade en frivillig volder ved uaktsomhet i utførelsen av oppgaven.
• Ansvaret gjelder ikke skade som skyldes at den frivillige går utenfor det som er rimelig å regne med etter oppgaven.
• Trenere og frivillige i idrettslaget bør ha tydelig avtalte oppgaver, så det er klart hva som er innenfor og utenfor vervet.