Hva er arbeidsgiveravgift, og hvorfor er dette relevant?

Arbeidsgiveravgift er en avgift arbeidsgivere normalt må betale til staten av lønn og annen kompensasjon de utbetaler til ansatte, i tillegg til selve lønnen. For et ordinært firma er dette en betydelig og ufravikelig kostnad. For frivillige organisasjoner som idrettslag, som gjerne har begrenset økonomi og et sterkt ønske om at mest mulig av pengene skal gå til selve idrettstilbudet fremfor til administrative kostnader, ville en slik avgiftsplikt på all kompensasjon til trenere og frivillige kunnet bli en tung økonomisk byrde.

Nettopp derfor finnes det en egen fritaksordning for frivillige og ideelle organisasjoner.

Fritaket: to grenser som begge må holdes

Frivillige og ideelle organisasjoner er fritatt for arbeidsgiveravgift på lønn og annen kompensasjon, forutsatt at to beløpsgrenser overholdes samtidig.

Den første grensen gjelder per person: kompensasjonen den enkelte mottar FRA organisasjonen, må ikke overstige 80 000 kroner per år. Får en trener eller frivillig mer enn dette fra samme organisasjon i løpet av året, kan ordinær arbeidsgiveravgiftsplikt inntre for den aktuelle utbetalingen.

Den andre grensen gjelder organisasjonen samlet: organisasjonens totale lønnsutgifter til alle trenere, frivillige og andre som mottar kompensasjon, må ikke overstige 800 000 kroner per år totalt. Overstiger organisasjonens samlede lønnsutbetalinger dette beløpet, kan avgiftsplikten også utløses, selv om ingen enkeltperson isolert sett har mottatt mer enn 80 000 kroner.

Begge grenser må altså holdes samtidig for at fritaket skal gjelde fullt ut — det er ikke nok å bare passe på den ene.

Hva gjelder fritaket for?

Det er viktig å presisere at dette fritaket gjelder arbeid og kompensasjon knyttet til organisasjonens ideelle formål — altså den ordinære idrettslige og frivillige aktiviteten klubben driver. Har organisasjonen, slik vi har vært inne på tidligere i denne artikkelserien, også en kommersiell sidevirksomhet av et visst omfang, gjelder ikke nødvendigvis det samme fritaket for ansatte eller kompensasjon knyttet til den kommersielle delen av virksomheten — den kan i prinsippet være underlagt ordinære regler på samme måte som for et vanlig firma.

Tilbake til Granli Idrettslag

Bjørn setter seg ned og går gjennom tallene for klubben. Thomas Berg mottar 65 000 kroner i året for trenerjobben sin, og Silje Aune mottar 70 000 kroner. Begge er godt under grensen på 80 000 kroner per person. I tillegg har klubben en rekke mindre utbetalinger til dommere og andre frivillige, som til sammen utgjør omtrent 120 000 kroner i året. Legger man sammen alt klubben betaler ut i kompensasjon — Thomas, Silje og de øvrige frivillige — kommer Bjørn til et samlet beløp på 255 000 kroner for året. Dette er godt innenfor grensen på 800 000 kroner for organisasjonen samlet, og Granli Idrettslag kan dermed fortsette å utbetale kompensasjonen uten å beregne og betale arbeidsgiveravgift.

Hva skjer hvis en av grensene overstiges?

Skulle Granli Idrettslag for eksempel vokse betydelig og få økonomi til å gi Thomas en fast, høyere godtgjørelse på 95 000 kroner i året, ville denne utbetalingen i prinsippet kunne utløse ordinær arbeidsgiveravgiftsplikt, siden den overstiger grensen på 80 000 kroner per person. Klubben bør da være forberedt på at nettopp denne kompensasjonen kan bli avgiftspliktig, selv om resten av klubbens lønnsutbetalinger fortsatt ligger innenfor sine respektive grenser.

Det samme gjelder dersom klubbens totale lønnsutbetalinger over tid vokser forbi 800 000-grensen, for eksempel fordi klubben ansetter flere trenere eller øker godtgjørelsene generelt etter hvert som medlemstallet og aktiviteten øker. Vokser klubben, er det derfor lurt å følge med på denne totalsummen år for år, ikke bare på hva den enkelte trener eller frivillige mottar.

Hva regnes med når man summerer opp mot grensene?

Et spørsmål Bjørn og andre kasserere ofte lurer på, er nøyaktig hva som skal telle med i de to grensene. Utgangspunktet er all kompensasjon som utbetales for arbeid og innsats knyttet til organisasjonens ideelle formål — ikke bare fast årlig honorar, men også kjøregodtgjørelse utover statens satser, eventuelle naturalytelser med en økonomisk verdi, og andre former for godtgjørelse som i realiteten er vederlag for arbeidsinnsatsen. Rene utlegg som refunderes mot kvittering — for eksempel at Thomas får dekket bensinutgifter til en bortekamp mot å legge frem kvittering, eller at Silje får refundert kjøp av draktsett hun har lagt ut for på vegne av klubben — regnes normalt ikke som kompensasjon i denne sammenhengen, siden det ikke er en ytelse ut over det vedkommende faktisk har hatt av kostnad. Det er nyttig for kasserere å skille tydelig mellom disse to kategoriene i regnskapet, slik at man ikke regner rene utleggsrefusjoner inn i grensene ved en feiltakelse, og dermed tror klubben er nærmere grensen enn den faktisk er.

Et praktisk råd til kasserere i idrettslag

Før en enkel oversikt, gjerne i regnearket dere allerede bruker til budsjett og regnskap, over hva hver enkelt trener og frivillig mottar i løpet av året, og en løpende sum for klubbens totale lønnsutbetalinger. På den måten oppdager dere tidlig dersom klubben nærmer seg en av grensene, og kan planlegge deretter — enten ved å justere kompensasjonsnivåene, eller ved å sette av midler til eventuell arbeidsgiveravgift dersom klubben vokser forbi grensene. Det er langt bedre å ha denne oversikten løpende enn å oppdage i etterkant at klubben skulle ha beregnet og innbetalt avgift for et helt år.

Kort oppsummert - Frivillige og ideelle organisasjoner er fritatt for arbeidsgiveravgift på kompensasjon til trenere og frivillige, forutsatt at to grenser overholdes samtidig. - Kompensasjonen til den enkelte fra organisasjonen må ikke overstige 80 000 kroner per år. - Organisasjonens samlede lønnsutgifter må ikke overstige 800 000 kroner per år totalt. - Fritaket gjelder arbeid knyttet til organisasjonens ideelle formål — ikke nødvendigvis kompensasjon knyttet til en eventuell kommersiell sidevirksomhet.