Foreningens gjeld – hefter medlemmene eller styret?

Regningen fra ølleverandøren kom med Ristins eget navn på

Brevet fra leverandøren var formulert som om Ristin personlig skyldte pengene, ikke foreningen. Det skapte naturlig nok uro, siden hun aldri hadde signert noe i eget navn, bare i egenskap av kasserer for foreningen. Reaksjonen er forståelig, men juridisk feil fra leverandørens side, med mindre det finnes et konkret grunnlag for personlig ansvar. Se også hva som skjer i de sjeldnere, mer alvorlige tilfellene der pengene faktisk forsvinner fra kassen, ikke bare blir for lite til å dekke regningene. Ristin ringte leverandøren samme dag og ba dem sende et nytt brev stilet til foreningens organisasjonsnummer, noe de rettet uten videre diskusjon da hun forklarte situasjonen.

Foreningen svarer for egen gjeld som utgangspunkt

En forening er et eget rettssubjekt, på samme måte som et aksjeselskap, og det er foreningen som er avtalepart og skyldner overfor kreditorene. Medlemmene hefter ikke for foreningens gjeld i kraft av medlemskapet alene, og det gjør heller ikke styremedlemmene bare fordi de sitter i styret. Dette er hovedregelen, og den gjelder uavhengig av om foreningen har vedtekter som sier det uttrykkelig. Prinsippet er det samme som gjelder for aksjeselskap: den som stifter eller sitter i styret for et rettssubjekt, tar ikke automatisk på seg dets forpliktelser bare i kraft av rollen. En kreditor som vil sikre seg mot nettopp denne typen risiko, kan i stedet be om personlig kausjon eller forskuddsbetaling fra foreningen, i stedet for å basere seg på at styremedlemmer skal svare personlig i etterkant.

Når styret har handlet utenfor fullmakt eller uforsvarlig

Unntaket oppstår når noen har handlet utenfor den fullmakten vedkommende faktisk hadde, eller når styret har drevet foreningen videre lenge etter at det sto klart at den ikke kunne betale sine forpliktelser. Har vedtektene en beløpsgrense styret ikke kan overskride uten årsmøtets samtykke, og styret likevel bestiller varer langt over den grensen, kan det gi grunnlag for personlig ansvar for den som bestilte. Det samme gjelder dersom driften fortsetter uforsvarlig lenge etter at underskuddet var åpenbart, uten at styret tar grep. Kulturforeningen Ristin var kasserer i, hadde ingen slik beløpsgrense i vedtektene, og bestillingene av øl til konsertene lå uansett godt innenfor det normale for driften, noe som gjorde at ansvaret ble værende hos foreningen selv. Hadde styret derimot bestilt inn varer for et helt nytt konsertkonsept uten forankring hos noen, ville vurderingen fort blitt en annen, siden fraværet av forankring i seg selv kan tale for at beslutningen lå utenfor det styret realistisk kunne forvente å få stå for alene.

Konkurs i en forening ser annerledes ut enn i et selskap

En forening som ikke kan gjøre opp for seg, kan i prinsippet slås konkurs på samme måte som et aksjeselskap, dersom den er insolvent etter konkurslovens alminnelige regler, ute av stand til å innfri kravene når de skal betales, og pengemangelen ikke er kortvarig eller forbigående. Forskjellen fra et AS er at det ikke finnes noen aksjekapital å tape før det skjer, og ofte færre eiendeler å ta beslag i, siden foreningen typisk har drevet på dugnad og frivillig innsats fremfor kapitaloppbygging. For kulturforeningen var underskuddet etter den dårlige sesongen langt unna noe som lignet insolvens, men Ristin innså at hun burde holde øye med akkurat dette skillet fremover. Skulle situasjonen forverre seg, er det styret som har ansvar for å ta stilling til om foreningen bør begjæres avviklet på ordnet vis mens det fortsatt finnes noe å fordele, fremfor å la kreditorene selv ta initiativ til en konkursbegjæring lenger ut i prosessen.

Slik beskytter styret seg selv mens driften fortsetter

Det beste en kasserer eller et styremedlem kan gjøre, er å holde løpende oversikt over foreningens likviditet og varsle resten av styret så snart tallene peker feil vei, i stedet for å håpe neste arrangement redder økonomien. Store bestillinger og kontrakter bør alltid inngås i foreningens navn, aldri i kassererens eget, og kvitteringer og fakturaer bør adresseres tydelig til organisasjonsnummeret, ikke til privatpersonen som signerer. Etter episoden med ølleverandøren innførte kulturforeningen en fast rutine der Ristin dobbeltsjekket at foreningens organisasjonsnummer sto på alle nye avtaler før de ble signert, uansett hvor liten leveransen var. Hun begynte også å legge fram et enkelt likviditetsoversyn for hele styret foran hvert møte, slik at ansvaret for å følge med på økonomien ikke lenger lå på kassereren alene.

Kort oppsummert

• En forening er et eget rettssubjekt som selv svarer for sin gjeld, ikke medlemmene eller styret automatisk.
• Personlig ansvar kan oppstå når noen har handlet utenfor fullmakten vedtektene gir styret.
• Uforsvarlig fortsatt drift etter at underskuddet var åpenbart, kan også utløse personlig ansvar.
• En insolvent forening kan slås konkurs på samme måte som et selskap.
• Inngå alltid store avtaler i foreningens navn og organisasjonsnummer, aldri i eget navn.