Kan idrettslaget kreve dugnad eller dugnadsgebyr av medlemmene?

Fakturaen på 800 kroner kom fordi sønnen ikke møtte til dugnad

Chai ringte klubbens leder for å klage, og fikk høre at over halvparten av foreldrene faktisk foretrakk å betale gebyret fremfor å stille opp fysisk, fordi tiden deres var mer verdt et annet sted. Det fikk ham til å innse at spørsmålet ikke var om dugnad var greit, men om klubben hadde rett til å kreve penger av dem som valgte bort den. Chai hadde meldt inn arbeidsforholdet sitt til klubben ved sesongstart, men hadde aldri fått noe konkret svar på om det fritok ham fra plikten eller bare ga ham et annet tidspunkt å stille på.

Dugnadsplikt må stå i vedtektene for å holde

Et idrettslag kan ikke pålegge medlemmer plikter uten hjemmel i egne vedtekter, på samme måte som enhver annen forening. Har vedtektene en bestemmelse om dugnadsplikt, vedtatt av årsmøtet, er utgangspunktet at medlemmene er bundet av den, på lik linje med kontingenten selv. Mangler klubben en slik bestemmelse, og styret bare praktiserer det som en uskreven tradisjon, står gebyret på langt svakere juridisk grunn. Fotballklubben til Chai hadde faktisk en slik bestemmelse, vedtatt for flere år siden, men den var aldri blitt sendt ut til nye medlemsfamilier ved innmelding, noe som gjorde at mange rett og slett ikke visste at plikten fantes før de fikk fakturaen.

Dugnadsgebyr er i realiteten kontingent under et annet navn

Juridisk sett er et dugnadsgebyr i praksis en form for differensiert kontingent, de som bidrar med arbeid betaler mindre i kroner, de som ikke gjør det betaler mer. Det er ikke prinsipielt forskjellig fra å sette en høyere kontingent for alle og gi rabatt til dem som stiller på dugnad. Denne konstruksjonen er lovlig, men forutsetter at den er klart forankret i vedtektene og kommunisert til medlemmene før sesongen starter, ikke innført som en overraskelse etter at dugnaden allerede har vært. Et beløp som virker rimelig for de fleste familier, kan for enkelte oppleves tungt dersom flere barn i samme husstand spiller samtidig, noe klubber som praktiserer ordningen godt, som regel tar høyde for gjennom en makssum per husstand. Klubben bør også vise at gebyret faktisk gjenspeiler en reell besparelse, som verdien av arbeidstimene dugnaden erstatter, fremfor et vilkårlig beløp styret har funnet på, siden en urimelig høy sats lettere kan bli utfordret som en forkledd straff og ikke en reell kompensasjon.

Hva klubben faktisk kan gjøre med et medlem som nekter

Det klubben normalt ikke kan gjøre, er å nekte et barn å spille kamper eller delta på treninger fordi foreldrene ikke har betalt dugnadsgebyret, dersom dette ikke også rammer barn hvis kontingent ikke er betalt på samme måte. Idrettens grunnprinsipp om at aktivitetstilbudet skal være tilgjengelig, begrenser hvor hardt en klubb kan følge opp manglende betaling overfor barnet selv, selv om kravet mot foreldrene som sådan kan stå seg. Mener en forelder at klubben har gått for langt, kan saken i ytterste konsekvens bringes videre innen en fastsatt klagefrist. Det klubben derimot kan gjøre, er å sende vanlig purring og i siste instans bruke ordinær inkassogang for det utestående beløpet, på samme måte som for ubetalt kontingent. En slik prosess er verken rask eller gratis for klubben å sette i gang, noe som i praksis gjør at mange klubber heller velger å tåle noen få uteblitte betalinger enn å bruke tid og ressurser på inndrivelse for relativt små beløp.

NIFs retningslinjer setter en ramme klubben ikke kan gå utenom

Norges idrettsforbund har egne retningslinjer for hva som anses som god praksis rundt dugnad og medlemsavgifter, og klubber som er tilsluttet NIF plikter å forholde seg til disse i tillegg til egne vedtekter. Retningslinjene understreker blant annet at ingen bør utestenges fra selve idrettsaktiviteten på grunn av foreldrenes økonomi, uansett hvordan gebyret for øvrig er innkrevd. Klubben til Chai endte med å sende ut vedtektene på nytt til alle medlemsfamilier ved sesongstart, sammen med en tydelig forklaring av dugnadsordningen, nettopp for å unngå flere overraskede foreldre neste sesong. Chai selv fant etter hvert et lørdagsvakt-alternativ som passet turnusen bedre enn den opprinnelige dugnadsøkten, og betalte etter det verken gebyr eller stilte spørsmål ved ordningen igjen.

Kort oppsummert

• Dugnadsplikt og dugnadsgebyr krever hjemmel i klubbens egne vedtekter for å være bindende.
• Et dugnadsgebyr fungerer juridisk som en differensiert kontingent, ikke som en selvstendig straff.
• Ordningen må være klart kommunisert før sesongen starter, ikke innført i etterkant.
• Barnet selv bør ikke utestenges fra aktiviteten på grunn av foreldrenes manglende betaling.
• NIFs retningslinjer setter en ramme klubben må forholde seg til i tillegg til egne vedtekter.