Kan tingretten bestemme salg av huset under offentlig skifte?

Når tingretten kan bestemme salg av huset

Arvingene bestemmer vanligvis selv hva som skjer med huset i et dødsbo. Er de enige, er både retten og bostyreren som hovedregel bundet av det. Men når arvingene ikke kommer til enighet, åpner arveloven § 104 for at retten griper inn. Ved offentlig skifte kan retten bestemme at eiendelene skal selges hvis arvingene ikke blir enige om fordelingen.

Det gjelder alle eiendeler, ikke bare huset. Det kan være en hytte, en bil eller verdipapirer. Men for de fleste er boligen den store saken, fordi den ofte utgjør det meste av arven.

Er det oppnevnt en bostyrer, har vedkommende samme kompetanse som tingretten under skiftet. Unntaket er at bostyreren ikke kan avgjøre rettstvister eller innkalle til skiftesamlinger.

Salg arvingene krever, og salg for å dekke gjeld

En enkelt arving kan også kreve salg. Etter § 104 kan enhver arving kreve at eiendeler i boet som ikke blir overtatt av noen, blir solgt.

Det er en begrensning. En arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, kan ikke kreve salg.

Det finnes et annet grunnlag for salg, som ikke avhenger av arvingenes uenighet. Retten eller bostyreren skal sørge for at boets og arvelaterens gjeld dekkes under skiftet. Boets eiendeler skal gjøres om i penger så langt det er nødvendig for å betale gjelden. Har boet mer gjeld enn kontanter, må altså noe selges, og da blir ofte boligen solgt.

I slike saker er det ikke arvingene som bestemmer. Hensynet til kreditorene går foran ønsket om å beholde huset i familien.

Når en arving kan beholde huset, og salg bare blant arvingene

En arving kan overta bestemte eiendeler hvis ingen av de andre arvingene motsetter seg det. Er det uenighet, kan arvingen likevel overta eiendelen hvis gode grunner taler for det, og de andre ikke har noen rimelig grunn til å motsette seg det. Bor en av arvingene i huset og har gjort det lenge, kan det være en slik grunn, men loven gir ingen fasit.

Den som overtar, må betale for det. Etter § 105 overtas eiendelen til den verdien arvingene er enige om. Blir de ikke enige, kan eiendelen verdsettes ved skiftetakst, jf. § 106. Skiftetaksten holdes i tingretten, og kostnadene dekkes av boet.

Overtar du en eiendel som er verdt mer enn arven din, må du etter § 107 betale det overskytende til boet. Overtar du fast eiendom, kan du i stedet utstede en fordring til de andre arvingene med pant i eiendommen. Fordringen kan begge sider si opp med seks måneders varsel, og renten er mellomrenten etter § 144.

Retten kan også bestemme at salget skal skje bare blant arvingene eller noen av dem. Da får ikke andre kjøpere være med. Det kan være et middel for å holde huset i familien, og det gir arvingene som vil kjøpe, en sjanse til å by.

Er en arving under vergemål, er forhindret fra å gjøre sine ønsker gjeldende eller ikke kan være til stede under skiftet, skal retten påse at avgjørelsen ikke blir til skade for vedkommende.

Etter salget eller overtakelsen

Selger boet huset, eller overtar en arving det, sørger retten eller bostyreren for at overføringen tinglyses i grunnboken. Det samme gjelder pant som en arving får i fast eiendom. Gebyret for tinglysingen dekkes av boet, jf. § 165. Salgssummen går inn i boet og brukes først til å dekke gjeld og skiftekostnader. Det som er igjen, deles etter booppgjøret.

Kort oppsummert

• Under offentlig skifte kan retten bestemme at eiendeler skal selges når arvingene ikke blir enige om fordelingen.
• En arving kan kreve salg av eiendeler ingen overtar, bortsett fra en arving med bare et lite, avgrenset gode etter testament.
• Boet må selge så mye som trengs for å dekke gjeld.
• En arving kan overta huset hvis ingen motsetter seg det, eller hvis gode grunner taler for det.
• Retten kan bestemme at salget bare skjer blant arvingene.