Kan tiltalte få tolk under hele rettssaken?

Retten til tolk i hovedforhandlingen

Domstolloven § 135 sier at skal noen som ikke kan norsk ta del i forhandlingen, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. Regelen gjelder tiltalte, men også vitner og andre som deltar. Du trenger ikke be spesielt om det i rettssalen, men du bør si fra i god tid før saken, helst via forsvareren, så retten kan bestille riktig språk.

Tolk er unødvendig bare når retten, rettsvitnene og partene alle kan det fremmede språket. I straffesaker er det altså et strengt krav. Retten kan ikke bare avgjøre at tiltalte nok forstår «litt».

Selv om du kan noe norsk, kan du ha rett til tolk. Hovedforhandlingen bruker juridiske ord og tar for seg detaljer, og da er det forståelsen av hva som blir sagt som teller, ikke om du klarer å bestille mat.

Konvensjonen sier at tolken er gratis

Norge er bundet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK, som gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven. Artikkel 6 nr. 3 bokstav e gir den som er siktet for en straffbar handling rett til vederlagsfri bistand av tolk hvis han ikke forstår eller ikke snakker det språket som brukes i retten. Du skal altså ikke måtte betale for tolken selv.

Rettighetene gjelder under hele saken, ikke bare når du selv skal forklare deg. Du skal kunne følge aktors innledning, vitnenes forklaringer, forsvarerens spørsmål og prosedyrene fra begge sider.

Hva tolken oversetter

Tolken oversetter det som blir sagt i rettssalen, slik at du hører det på ditt språk, og det du sier oversettes til norsk. Protokollen fra møtet skrives på norsk. Når sakens viktighet krever det, kan retten bestemme at nedtegnelsen også skal føres på det fremmede språket, enten i rettsboken eller som eget vedlegg.

Av skriftlige bilag på et fremmed språk skal det følge en oversettelse. Oversettelsen må bekreftes av en offentlig godkjent translatør eller av en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent (domstolloven § 136).

Det er også et særskilt krav i straffeprosessloven § 304: forstår ikke tiltalte norsk, må i det minste påstandene som aktor og forsvarer har lagt ned, bringes til hans kunnskap. For døve og stumme finnes det en egen regel i domstolloven § 137 om at forklaring kan gis skriftlig eller gjennom tolk.

Krav til tolken

Reglene om oppnevning av rettstolk, tolkens plikter og ugildhet er de samme som gjelder sakkyndige, jf. domstolloven § 138. Det betyr at en tolk som har tilknytning til saken, for eksempel er i familie med en av partene, kan være inhabil og ikke bør oppnevnes.

Tolken skal være upartisk og oversette nøyaktig. Hvis du merker at du og tolken ikke forstår hverandre, for eksempel fordi dere snakker ulike dialekter, bør du si fra til rettens leder med en gang. Det er bedre å stoppe enn å la misforståelser bli stående. Gjør tolken en uforsvarlig jobb eller uteblir han, kan det få konsekvenser for tolken (domstolloven § 208).

Har du hatt tolk under politiavhør tidligere, er det ikke sikkert det er samme tolk i retten. Retten oppnevner tolk til selve rettsmøtet.

Skal tolken kunne gjøre en god jobb, hjelper det om du snakker i korte setninger, gjør pauser og ikke avbryter. Forsvareren kan gå gjennom saken med deg og tolk på forhånd, slik at du kjenner til ordene som kommer til å bli brukt. Kongen kan dessuten bestemme at tolker kan brukes via fjernmøteteknologi ved enkelte domstoler (domstolloven § 143). Det er altså ikke alltid sikkert at tolken sitter i samme rom.

Kort oppsummert

• Kan du ikke norsk, skal retten bruke tolk som den har oppnevnt eller godkjent (domstolloven § 135).
• Tolken følger deg gjennom hele hovedforhandlingen, ikke bare når du forklarer deg.
• Menneskerettskonvensjonen gir deg rett til vederlagsfri tolk.
• Skriftlige bilag på fremmed språk skal ha oversettelse som er bekreftet av translatør eller godkjent tolk.
• Si fra til retten hvis du ikke forstår tolken, og meld fra om behovet i god tid.