§ 135. Tolk i rettsmøter

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Den som ikke kan norsk, får tolk som retten har oppnevnt eller godkjent.
Rettsboken føres på norsk, og ved behov også på det fremmede språket.
Tolk trengs ikke når alle i retten og partene forstår språket.
Rettsvitner som ikke kan norsk, skal så vidt mulig få forhandlingene tolket.

Lovteksten ordrett

§ 135

Skal nogen, som ikke kan norsk, ta del i forhandlingen, brukes en tolk, som retten har opnævnt eller godkjendt. Nedtegning foregaar paa norsk. Naar sakens vigtighet kræver det, kan retten bestemme, at nedtegning ogsaa skal foregaa paa det fremmede sprog, enten i retsboken eller særskilt som bilag, og forelægges til vedtagelse.

Tolk er unødvendig, naar saavel retten og retsvidnerne som parterne kan det fremmede sprog. I andre saker end straffesaker gjælder det samme ogsaa, naar rettens medlemmer kan sproget, og parterne gir avkald paa tolk.

Under efterforskning i straffesaker er tolk unødvendig naar dommeren selv kan det fremmede sprog.

Brukes retsvidner, som ikke kan norsk, skal saavidt mulig retsforhandlingene og tilførslerne til retsboken gjengives for dem ved tolk.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 135

Hva betyr dette?

Paragrafen sikrer at alle kan forstå og bli forstått i en rettssak. Skal noen som ikke kan norsk delta i forhandlingen, må retten bruke en tolk som den har oppnevnt eller godkjent. Rettsboken (møteprotokollen) føres på norsk. Er saken viktig nok, kan retten bestemme at den også skrives på det fremmede språket, enten i selve boken eller som eget vedlegg som legges fram til godkjenning.

Andre ledd gir unntak fra kravet om tolk. Er retten, rettsvitnene og partene alle i stand til å forstå språket, trengs ikke tolk. I andre saker enn straffesaker gjelder det samme når rettens medlemmer kan språket og partene gir avkall på tolk.

Tredje ledd gjelder etterforskning i straffesaker. Kan dommeren selv det fremmede språket, trengs ikke tolk da. Fjerde ledd rammer rettsvitner. Kan de ikke norsk, skal forhandlingene og det som føres i rettsboken, så vidt mulig oversettes for dem av en tolk.

Reglene om språk fortsetter i nabo-paragrafene. § 136 krever at skriftlige innlegg er på norsk eller har oversettelse, og § 137 gir døve og stumme mulighet til å forklare seg skriftlig eller med tolk. § 136a viser til sameloven når det gjelder utvidet rett til å bruke samisk. Reglene om oppnevning av tolk, tolkens plikter og inhabilitet står i § 138.

Eksempel: en part som bare snakker et fremmed språk, skal forklare seg. Retten oppnevner tolk, og møtet føres og protokolleres på norsk.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →