Tilsyn med barnevernsinstitusjoner: hva statsforvalteren kontrollerer

Hvem fører tilsyn med institusjonene

Barnevernsloven har et eget kapittel om tilsyn. Formålet står i § 17-1: det statlige tilsynet skal bidra til å styrke kvaliteten i barnevernet og til at barnevernsmyndighetene ivaretar barn og foreldres rettssikkerhet og yter forsvarlige tjenester og tiltak.

Fordelingen er slik:

• Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevernsvirksomheten i kommunene og med barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, jf. § 17-2. Helsetilsynet kan føre tilsyn med at lover og forskrifter oppfylles.
• Statsforvalteren skal føre tilsyn etter kapittel 17. Statsforvalteren behandler også klager på institusjonenes enkeltvedtak og brudd på barnets rettigheter, og henvendelser fra barn og foreldre om forholdene i en barnevernssak (§ 16-7).
• Barne-, ungdoms- og familieetaten godkjenner institusjonene, og kan trekke godkjenningen tilbake hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt (§ 10-19).

Loven sier ikke noe mer om hvordan oppgavene deles mellom dem i det enkelte tilsynet.

Hva tilsynet kontrollerer

Loven sier at institusjonene skal gi barn forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling. Tilsynet kontrollerer at dette skjer. Eksempler på hva det kan se på:

• om institusjonen har godkjenning, definert målgruppe og en skriftlig plan for virksomheten (§ 10-17)
• om den har internkontroll som sikrer forsvarlig drift
• om bemanning og kompetanse er forsvarlig (§ 10-18)
• om barnets rettigheter blir ivaretatt, for eksempel medvirkning og kontakt med verge og tilsynsmyndighet (§ 10-2)
• om bruk av tvang og inngrep er lovlig, nødvendig og forholdsmessig, og om protokollene viser det samlede omfanget av grenser og inngrep (§§ 10-6 og 10-16)

Protokollene over inngrep sendes til statsforvalteren og barnevernstjenesten. Statsforvalteren får altså rutinemessig innsyn i hva institusjonen gjør.

Hva tilsynsmyndighetene kan kreve

Etter § 17-4 kan Statens helsetilsyn og statsforvalteren kreve at institusjonene gir de opplysningene og meldingene som er nødvendige for tilsynet. Taushetsplikten hindrer ikke at opplysningene gis. Tilsynsmyndighetene kan i tillegg kreve adgang til stedene. Det betyr at de kan komme på besøk uten å være invitert.

Hvis tilsynet finner lovbrudd, kan statsforvalteren gi Bufetat pålegg om å rette forholdene. Det samme gjelder private aktører som utfører oppgaver etter loven. Mulkt er forbeholdt kommuner som ikke overholder fristene for gjennomgang av meldinger og for undersøkelser.

Loven sier ikke noe om at tilsynet har en plikt til å snakke med barna under hvert besøk. Barna har derimot en uavhengig rett til å ha kontakt med tilsynsmyndigheten, og til å sende klager og henvendelser.

Hvordan du kan melde fra

Tilsyn er noe annet enn klage. Tilsyn kontrollerer virksomheten generelt, mens en klage gjelder en bestemt avgjørelse i én sak.

Du kan likevel gi tilsynsmyndigheten informasjon:

• Barnet kan ta direkte kontakt med statsforvalteren, og institusjonen kan ikke hindre det.
• Foreldre kan sende en henvendelse om oppholdet på institusjonen til statsforvalteren. Statsforvalteren skal behandle slike henvendelser etter § 10-16.
• Ansatte som opplever forhold de er bekymret for, kan også kontakte statsforvalteren eller Helsetilsynet.

Statsforvalteren kan bruke det som kommer fram, når den planlegger tilsyn. Se også klage til statsforvalteren.

Tiril og bekymringen for bemanningen

Tiril er 14 år og bor på en institusjon. Hun og flere andre ungdommer opplever at personalet ofte er nye, og at ingen følger opp lekseavtaler. Moren, Heidi, skriver til statsforvalteren og beskriver forholdene. Hun legger ved datoer og eksempler. Statsforvalteren åpner en sak og ber institusjonen sende opplysninger om bemanning, vaktlister og protokoller.

Institusjonen sender dokumentene. Statsforvalteren ser at kompetanse og bemanning ikke er forsvarlig i helgene, og gir et pålegg til Bufetat. Heidi får svar på henvendelsen, men ikke detaljene om andre barn, fordi taushetsplikten gjelder for dem.

Hvem følger opp barnet i det daglige

Tilsyn er noe annet enn den daglige oppfølgingen. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp barnet på institusjonen, jf. § 10-21 og kapittel 8. Den følger med på hvordan barnet utvikler seg og om barnet får forsvarlig omsorg. Barnet kan tilbys støttehjem som en del av oppfølgingen.

Institusjonen har dessuten et eget ansvar for å arbeide systematisk for å forebygge bruk av fysisk makt og inngrep i barnets rettigheter. Tilsynet kontrollerer at dette arbeidet faktisk skjer, og ikke bare at det står i en plan.

Kort oppsummert

• Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevernsinstitusjoner, og statsforvalteren fører tilsyn etter kapittel 17.
• Tilsynsmyndighetene kan kreve opplysninger og adgang til stedene, uavhengig av taushetsplikt.
• Institusjonene må være godkjent av Bufetat og drive forsvarlig, med riktig bemanning og kompetanse.
• Barn og foreldre kan sende henvendelser og klager til statsforvalteren etter § 10-16.
• Statsforvalteren kan gi pålegg til Bufetat om å rette forhold som strider mot loven.