Kan en testamentsarving med et lite legat kreve at alt selges?

Hovedregelen: hver arving kan kreve salg

Når et dødsbo skal deles, kan enhver arving kreve at eiendeler som ikke blir overtatt av noen, selges. Det er hovedregelen i arveloven § 104 andre ledd. Regelen er ment å gi hver arving en måte å få sin del i penger, når eiendelene ikke lar seg dele eller overta.

Retten til å kreve salg gjelder alle eiendeler som ikke er overtatt etter første ledd, eller av ektefelle eller odelsberettiget etter §§ 108, 113 eller 114. Og den gjelder «enhver arving», altså også en som er arving etter testament.

Men paragrafen har et unntak som er skrevet for den som får lite.

Unntaket for et bestemt gode av liten verdi

Retten til å kreve salg gjelder ikke en arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Loven sier ikke mer om hva «liten verdi» betyr. Det er ingen krone-grense, så vurderingen må skje ut fra boet og gaven.

Typiske eksempler er en bestemt gjenstand, som en klokke, et maleri, et smykke eller et bestemt møbel. Poenget er at du er satt opp for noe konkret og avgrenset, og at det du skal ha, er lite. En gave som er stor i forhold til resten av boet, vil neppe regnes som liten.

Tanken bak unntaket er enkel. Den som skal ha en bestemt ting, har ikke noe å vinne på at resten av boet selges, og de øvrige arvingene bør ikke måtte selge alt fordi en slektning har fått en liten gave.

Hvem som likevel kan kreve salg

Unntaket gjelder bare den som får et bestemt gode. En testamentsarving som har fått en brøkdel av boet, for eksempel en tiendedel eller det som er igjen når gaver er trukket fra, har en reell arv i hele boet. Hun regnes ikke som en som bare skal ha et bestemt gode, og hun kan kreve salg etter hovedregelen.

Det samme gjelder de andre arvingene, uansett om de arver etter loven eller etter testament. De beholder retten til å kreve salg av det som ikke er overtatt.

Ved offentlig skifte kan retten dessuten bestemme at eiendelene skal selges hvis arvingene ikke blir enige. Retten kan bestemme at salget bare skal skje blant arvingene eller noen av dem.

Hva du har krav på når du ikke kan kreve salg

At du ikke kan kreve salg, betyr ikke at gaven er usikker. Du har krav på den tingen du er tilgodesett med, og salgskravet gjelder resten av boet. Det er ikke din sak om hus eller bil blir solgt.

Det finnes forbehold. Boets gjeld må dekkes før arv og gaver deles ut, og livsarvinger har rett til pliktdelsarv etter arveloven § 50 som testamentet ikke kan ta fra dem.

Reglene i § 104 gjelder bare så langt ikke noe annet følger av loven eller av testamentet. Har arvelateren skrevet noe om hvordan boet skal gjøres opp, er det testamentet som gjelder.

Hvis du er usikker på hva som er et bestemt gode

Les testamentet nøye. Står det «min gullklokke til Eirik», er det et bestemt gode. Står det «en tiendedel av det jeg etterlater meg», er det en andel. Står det «100 000 kroner», er dette en pengesum, og det kan være tvil om den regnes som et avgrenset gode.

Er det tvil, kan arvingene bli enige om hvordan det skal tolkes. Blir de ikke enige, må det avgjøres ved tolkning av testamentet. Les mer om hva en slik uenighet kan koste i hva en arvetvist koster.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at enhver arving kan kreve at eiendeler som ingen overtar, selges.
• En testamentsarving med et lite legat som bare skal ha et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, kan ikke kreve salg.
• Har du fått en andel av boet, er du ikke omfattet av unntaket og kan kreve salg.
• Gaven din er din uansett om resten av boet selges.
• Testamentet kan ha egne regler som går foran § 104.