Kan et testament settes til side fordi det er urimelig mot barna?
Nei, ikke på det grunnlaget alene. At et testament er urimelig mot barna, er ingen ugyldighetsgrunn i arveloven. Barna er vernet på en annen måte: to tredeler av formuen er pliktdelsarv, med et tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. Resten kan arvelateren gi bort fritt. Testamentet kan likevel settes til side hvis det har formfeil eller er fremkalt ved press eller utnyttelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor ordet «urimelig» ikke er nok
Mange tenker at retten kan rette opp et testament som føles skjevt. Slik virker det ikke. Den som har fylt 18 år og er ved sine fulle fem, kan bestemme hvem som skal arve det hun eier. Hun trenger ikke begrunne valget, og hun trenger ikke behandle barna likt. Et barn som blir forbigått, har ikke rett til å få testamentet endret fordi det oppleves som urettferdig.
Det er altså ikke nok å vise at mor valgte en nabo, en stiftelse eller ett av barna fremfor de andre. Retten spør ikke om valget var rimelig. Den spør om testamentet er gyldig, og om det går utover det barna har krav på uansett.
Det barna alltid har krav på
Arveloven § 50 gir livsarvingene (barn, og barnebarn der barnet er dødt) en pliktdelsarv. Den utgjør to tredeler av arvelaterens formue. Det betyr at bare en tredel står fri for arvelateren når hun lager testament. Bestemmer testamentet noe annet enn dette, må det vike for pliktdelen.
Pliktdelen deles mellom alle livsarvingene. Har arvelateren to barn, får hvert av dem en tredel av formuen i pliktdel, hvis ikke taket under slår inn. Har hun fire barn, er pliktdelen en sjettedel til hvert. Mer om reglene finner du i hva pliktdelsarv er.
Arvelateren kan bestemme at pliktdelen skal betales ut i penger i stedet for å følge bestemte eiendeler (§ 51). Hun kan også legge begrensninger på barnets råderett over pliktdelen til barnet fyller 25 år, men bare når det er til barnets beste (§ 53). Selve retten til pliktdelen tar dette ikke bort.
Taket på 15 G
Pliktdelsarven er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje. Grunnbeløpet (G) er 136 549 kr fra 1. mai 2026. Taket blir dermed 2 048 235 kr per barn. Det er grunnbeløpet på dødsdagen som gjelder, så tallet endrer seg fra år til år.
Taket gjør at en veldig stor formue kan skjenkes bort nesten fritt. Har noen 20 millioner og to barn, er to tredeler 13,3 millioner, altså 6,67 millioner per barn. Taket kutter hvert barns pliktdel til 2 048 235 kr. Resten av formuen kan gå etter testamentet.
Ragnhild og naboen
Ragnhild er 81 år og enke. Hun eier en leilighet og sparepenger til sammen verdt 3 millioner kroner. Naboen Bjørn har kjørt henne til legetimer og handlet mat i flere år. Ragnhild skriver et testament der Bjørn skal arve alt. Hun har to voksne barn, Ingrid og Sander, og hun har bare sett dem et par ganger i året.
Da hun dør, er barna rasende. De mener testamentet er urimelig og vil ha det kjent ugyldig. Det får de ikke gjennom på det grunnlaget. Men de har krav på pliktdelen. To tredeler av 3 millioner er 2 millioner, og det er under taket på 2 048 235 kr per barn. Ingrid og Sander får dermed 1 million hver. Bjørn får det som er igjen, 1 million.
Hadde Ragnhild bare hatt ett barn, ville barnet fått hele pliktdelen på 2 millioner, siden den fortsatt er under 15 G. Først når pliktdelen til ett barn passerer 2 048 235 kr, altså ved en formue på drøyt 3,07 millioner, begynner taket å bite.
Når testamentet likevel kan settes til side
Selv om urimelighet ikke teller, kan testamentet være ugyldig av andre grunner. Barna kan angripe det på disse grunnlagene:
- Formfeil. Testamentet skal være skriftlig, underskrevet av testator og bevitnet av to vitner som var til stede etter reglene i § 42. Er kravene ikke fulgt, er testamentet ugyldig. Se også hvilke krav som gjelder til vitner.
- Manglende evne. Testator må ha fylt 18 år (§ 41) og kunne forstå hva hun gjorde. Var hun alvorlig syk eller dement, kan legejournalen få stor betydning, jf. demens og testasjonsevne.
- Press eller utnyttelse. Etter § 45 er en testamentarisk disposisjon ugyldig hvis den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, for eksempel ved å misbruke testators svakhetstilstand eller avhengige stilling.
I eksempelet over kunne Ingrid og Sander ha prøvd § 45 hvis Bjørn hadde presset Ragnhild til å skrive under. Da må de bevise det, og det er vanskelig. At hun valgte en hjelper hun satte pris på, er ikke utilbørlig i seg selv. Fremgangsmåten er forklart i hvordan du bestrider et testament.
Det finnes også en smal vei for å frata et barn pliktdelen: arvelateren kan bestemme at barnet ikke skal ta pliktdelsarv hvis barnet har begått et lovbrudd mot henne eller hennes nærmeste med en strafferamme på fengsel i ett år eller mer, men da må Kongen stadfeste testamentet (§ 55). Dårlig kontakt eller uenighet er ikke nok.
Barn som fortsatt ble forsørget
Arveloven § 56 gir barn som arvelateren fortsatt forsørget da hun døde, rett til en sum av boet til å sikre livsopphold og utdanning, hvis det er rimelig etter forholdene. Dette er en egen rett ved siden av pliktdelen. Hadde Ragnhild hatt et barn på 16 år hjemme, kunne barnet krevd en sum av boet selv om testamentet ga alt til Bjørn.
Kort oppsummert
- Et testament urimelig mot barna er ikke ugyldig bare fordi det virker urettferdig.
- Barna har krav på pliktdelsarv: to tredeler av formuen, delt mellom livsarvingene.
- Pliktdelen er høyst 15 G per barn, i dag 2 048 235 kr (G er 136 549 kr).
- Den frie delen kan arvelateren gi til hvem hun vil.
- Testamentet kan settes til side ved formfeil, manglende testasjonsevne eller press, svik og utnyttelse etter § 45.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.