Demens da testamentet ble skrevet – hva legejournalen kan bevise
Ja, et testament kan kjennes ugyldig hvis demens gjorde at testator ikke lenger forsto hva testamentet innebar da han signerte det, jamfør arveloven § 41 om testasjonsevne. Spørsmålet «demens testament ugyldig» er nettopp det Eirik strever med etter at han oppdaget at moren skrev om testamentet halvannet år etter at fastlegen første gang skrev «mistanke om begynnende demens» i journalen, lenge før noen diagnose var stilt. Det avgjørende er ikke når diagnosen kom, men om moren forsto betydningen av disposisjonen akkurat den dagen hun signerte. Legejournalen kan si mye om det, men den svarer sjelden alene.
En demensdiagnose er en glidende prosess, ikke en bryter som slår av evnen på en bestemt dato. Mange lever i årevis med redusert hukommelse og fremdeles klar nok forståelse til å ta selvstendige valg om økonomi og arv. Andre mister evnen lenge før noen setter en diagnose på det. Det er derfor testasjonsevnen alltid vurderes konkret opp mot tidspunktet testamentet ble signert, ikke opp mot sykdomsforløpet som helhet.
Hva arveloven § 41 faktisk krever
Arveloven § 41 stiller krav om at testator forstår betydningen av disposisjonen han eller hun foretar. Det handler om testator skjønte at han skrev et testament, hva et testament gjør, og i hovedtrekk hvem som ville arve hva som følge av det. Det kreves ikke at testator husket alle detaljer i egen økonomi eller kunne redegjøre for loven. Det kreves at hun visste hva hun gjorde i det øyeblikket hun satte signaturen sin.
Det er en lavere terskel enn mange tror, og samtidig høyere enn bare å kunne føre en vanlig samtale. En person kan virke klar og hyggelig i en kort visitt, og likevel ikke forstå de økonomiske konsekvensene av en stor omfordeling mellom barna.
Hva legejournalen kan bevise, og hva den ikke kan
Journalen er sjelden skrevet med tanke på et fremtidig testament, så den svarer ikke direkte på spørsmålet retten stiller. Det den kan vise, er notater om orientering i tid og sted rundt datoen testamentet ble signert, resultater fra kognitive tester som er tatt i nærheten av den datoen, og legemidler som kan ha påvirket bevisstheten den aktuelle dagen. Jo nærmere i tid journalnotatet ligger opp mot signeringsdatoen, desto mer sier det.
En diagnose satt to år før testamentet forteller lite alene. En kognitiv test tatt to uker før, med konkret skår og legens vurdering av hvordan moren fungerte den dagen, forteller langt mer. Eirik bør derfor be om innsyn i hele journalen fra minst et halvt år før og etter signeringen, ikke bare rundt selve diagnosetidspunktet.
Forskjellen på diagnose og manglende evne
Mange med demens har gode og dårlige perioder, særlig i tidlig og moderat fase. En person kan ha vanskelig for å huske hva hun spiste til frokost, og fortsatt forstå fullt ut at hun tester bort hytta til det ene barnet fremfor det andre. Retten skal ikke vurdere om moren var syk. Den skal vurdere om hun, akkurat den dagen, forsto hva testamentet betydde.
Det gjør at en diagnose i seg selv aldri er nok til å felle et testament, og et testament signert etter en diagnose ikke automatisk er ugyldig. Det som teller, er den konkrete situasjonsbeskrivelsen fra dagen testamentet ble til, satt sammen av alt som finnes av vitnemål og dokumentasjon.
Hvordan begge sider bygger saken
Den som hevder testamentet er ugyldig, samler journalnotater, vitneforklaringer fra pårørende og eventuelt en sakkyndig legevurdering i ettertid, basert på journalen og opplysninger om hvordan moren fungerte i perioden. En slik vurdering kan aldri erstatte en undersøkelse gjort på selve dagen, men den kan gi retten et faglig bilde av sannsynlig funksjonsnivå.
Den som forsvarer testamentet, vil typisk vise til vitnene som var til stede ved signeringen, og hva de observerte av morens opptreden og svar. Var advokaten som satte opp testamentet oppmerksom på temaet og stilte kontrollspørsmål, kan notatene derfra bli sentrale bevis for at moren forsto hva hun gjorde. Sikkerhet ved planlegging i forkant hadde gjort denne saken enklere for alle, men den muligheten er passert nå.
Hva Eirik bør gjøre først
Før noe sendes til søsknene eller en advokat, bør Eirik skaffe seg full oversikt selv. Det starter med å be om innsyn i journalen, enten direkte fra fastlegen med samtykke fra dødsboet eller via arvingenes felles rett til innsyn i avdødes pasientjournal når det er relevant for et arveoppgjør. Deretter bør han lage en tidslinje: når kom første journalnotat om hukommelsessvikt, når ble testamentet signert, og hvilke kognitive tester, om noen, ble tatt i den perioden.
Han bør også snakke med de vitnene som var til stede ved signeringen, mens minnene deres fortsatt er ferske, og skrive ned det de forteller. Jo lenger tid som går, desto mer visker hukommelsen ut nettopp de detaljene som avgjør denne typen sak, som tonefall, orienteringsevne og hvor lang tid signeringen tok.
En sak om testasjonsevne er sjelden billig å føre, siden den ofte krever sakkyndig vurdering i tillegg til vanlig advokatbistand, og det er verdt å sette seg inn i hva en slik tvist kan koste før man går videre med krav om ugyldighet.
Kort oppsummert
- Testasjonsevne etter arveloven § 41 vurderes konkret opp mot dagen testamentet ble signert, ikke mot sykdomsforløpet som helhet.
- En demensdiagnose alene er verken nok til å felle eller redde testamentet.
- Journalnotater og kognitive tester tatt nær signeringsdatoen veier langt tyngre enn eldre diagnoser.
- Vitner som var til stede ved signeringen, og eventuelle notater fra advokaten, bygger motsatt side av saken.
- En sakkyndig vurdering i ettertid kan gi et faglig bilde, men erstatter aldri en undersøkelse gjort samme dag.