Testamentet nevner ikke det yngste barnet – hva skjer med pliktdelen?
Det utelatte barnet arver likevel pliktdelen sin, uansett om testamentet ikke nevner ham i det hele tatt. To tredjedeler av formuen er pliktdelsarv til alle livsarvinger etter arveloven § 50, med et tak på 15 ganger grunnbeløpet per barn, og den retten kan et testament aldri skrive bort stilltiende. Resten av testamentet må da leses opp mot det pliktdelen krever, og de andre disposisjonene kuttes eller justeres etter tur til pliktdelen er dekket. Spørsmålet om testament utelatt barn løses derfor sjelden ved å erklære testamentet ugyldig, men ved å regne ut hva som faktisk gjenstår til den som ble glemt.
Mathias fantes ikke da testamentet ble skrevet
Foreldrene skrev testamentet for tolv år siden, før Mathias ble født. De to eldste søsknene er nevnt med navn og en fordeling av hytta og innboet. Da faren døde i vår, oppdaget familien at Mathias ikke står nevnt noe sted, verken som arving eller som utelatt med en begrunnelse. Spørsmålet familien satt igjen med, var om testamentet i det hele tatt gjaldt, eller om det bare var Mathias som falt utenfor. Moren lever fortsatt og husker knapt at testamentet ble skrevet før han kom til verden, og har ingen forklaring å gi utover at ingen tenkte på å oppdatere det da familien vokste.
Pliktdelen følger barnet, ikke testamentet
Loven skiller ikke mellom et barn som er glemt fordi det ikke var født ennå, og et barn testator bevisst holdt utenfor. I begge tilfeller har barnet krav på sin del av pliktdelsarven etter arveloven § 50, det vil si sin andel av de to tredjedelene av formuen som er forbeholdt livsarvingene, begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, i dag rundt 2 048 000 kroner. Har foreldrene tre barn, skal Mathias ha sin tredjedel av pliktdelen på samme vilkår som søsknene, selv om testamentet aldri nevner navnet hans.
Slik justeres resten av testamentet
Det som skjer i praksis, er at testamentets øvrige disposisjoner, altså det som går ut over pliktdelen, må vike i den grad de kommer i konflikt med Mathias sin rett. Er hytta og innboet fordelt mellom de to eldste på en måte som til sammen overstiger det de har krav på når Mathias sin andel er trukket fra, må boet regne om fordelingen. Testamentet blir ikke satt til side i sin helhet, bare tilpasset. Bostyreren ser først på hva pliktdelen krever, og fordeler deretter det som er igjen etter testamentets ordlyd så langt det rekker. I familien til Mathias betyr det trolig at hytta fortsatt går til én av de eldste søsknene slik testamentet sier, mens Mathias får sin pliktdel dekket i kontanter eller i andre eiendeler fra boet, ikke nødvendigvis i selve hytta.
Hva Mathias må gjøre for å få sitt
Mathias trenger ikke reise sak for å få pliktdelsarven sin, den følger direkte av loven og skal med i beregningen når boet gjøres opp. Det han bør gjøre, er å melde sitt krav tidlig overfor de andre arvingene eller bostyreren, dokumentere slektskapet, og be om innsyn i hele boets verdier før noe fordeles. En fødselsattest og en kort skriftlig henvendelse til de andre arvingene er som regel nok til å starte prosessen, og jo tidligere den sendes, desto mindre rom er det for at hytta og innboet rekker å bli fordelt uten at hans andel er tatt med i regnestykket. Boet skal for øvrig være valgt skiftet, privat eller offentlig, innen 60 dager etter dødsfallet, jf. arveloven, og Mathias bør sørge for at kravet hans er kjent for søsknene godt før den fristen løper ut, ikke etter at de har delt hytta og innboet seg imellom. Er søsknene uenige i selve beregningen, må Mathias bringe saken inn for tingretten, og jo lengre han venter, desto vanskeligere blir det å rekonstruere hva boet faktisk besto av på dødsfallstidspunktet.
Når familien bør hente inn advokat
Er alle enige om at Mathias skal ha sin pliktdel og bare trenger hjelp til regnestykket, kan en bostyrer ofte løse det uten dyr bistand. Er det derimot uenighet om hva som var testators vilje, eller mener noen av søsknene at resten av testamentet bør stå uendret på bekostning av Mathias, bør familien bruke en advokat med arverett som felt før posisjonene låser seg. En innledende gjennomgang koster gjerne 3 000 til 5 000 kroner timen, og de fleste slike saker løses etter noen timers arbeid og et par brev, lenge før noen når tingretten. Pliktdels-kalkulatoren kan gi familien et første overslag før advokaten kobles inn.
Kort oppsummert
- Et barn som ikke er nevnt i testamentet, mister ikke pliktdelen sin, verken fordi det ble født senere eller fordi det ble utelatt med vilje.
- Pliktdelen er to tredjedeler av formuen etter arveloven § 50, begrenset til 15 ganger grunnbeløpet per barn, i dag rundt 2 048 000 kroner.
- Resten av testamentet justeres og kuttes så langt det trengs for at pliktdelen skal dekkes, det settes ikke automatisk til side i sin helhet.
- Krav om pliktdel meldes direkte til boet, og boet skal være valgt skiftet innen 60 dager etter dødsfallet, en frist testament utelatt barn-saker bør bruke aktivt.
- Er familien uenige om beregningen, bør en advokat kobles inn før posisjonene setter seg, typisk for 3 000 til 5 000 kroner timen.