Testament for nygifte: hva bør vurderes de første årene

Hva loven allerede gir ektefellen

Ved giftermål får du arverett uten å skrive noe. Når den avdøde har barn, har ektefellen rett til en firedel av arven, men uansett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (arveloven § 8). Med en G på 136 549 kroner er minstearven 546 196 kroner.

Har den avdøde ingen barn, men foreldre eller søsken, får ektefellen halvparten av arven, men minst seks G, altså 819 294 kroner. Finnes verken barn, foreldre eller deres etterkommere, arver ektefellen alt (arveloven § 9).

I tillegg kommer retten til å sitte i uskifte med felleseiet (arveloven § 14). Dette gjelder alle ektefeller. Har den avdøde barn fra et tidligere forhold (særkullsbarn), kreves de barnas samtykke, og for mindreårige både verge og statsforvalter (arveloven § 15).

Mye er altså løst av loven. Et testament er et verktøy for dem som vil ha en annen fordeling.

Når nygifte bør vurdere testament

Hovedregelen om arv gir en skjev løsning når en av dere har barn fra før. Barna arver tre firedeler av den avdødes del, og ektefellen får firedelen eller minstearven hvis den er større. Den som blir sittende igjen, kan bli presset hvis barna krever skifte, mens barna kan frykte at alt går til stebarn eller nye barn senere.

Testament er særlig aktuelt når:

• en av dere har barn fra før
• dere eier svært ulikt, for eksempel at den ene har bolig fra før
• dere vil gi noe til andre enn familien
• dere vil sikre at barnas arv fra første forelder ikke havner hos et stebarn

Testament løser ikke alt, og det kan ikke fjerne alt arvingene har krav på.

Hva testamentet ikke kan gjøre

Barna har pliktdel. Pliktdelsarven er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 G til hvert barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Den friske tredjedelen kan du rå over fritt.

Ektefellens arverett kan begrenses ved testament bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død (arveloven § 10). Beløpet tilsvarende seks G kan ikke fratas ektefellen, og har du livsarvinger er grensen fire G. Det samme gjelder uskifteretten (arveloven § 17).

Skal ektefellen få mer enn loven gir, må det komme fra den fritt disponible delen, og ikke gå inn på barnas pliktdel.

Andre forhold å vurdere de første årene

Eierforholdet. Hovedregelen er felleseie. Vil dere ha deler som særeie, kreves ektepakt. Testamentet bestemmer hvem som arver, og sier ingenting om hva som deles ved skilsmisse.

Gjensidig eller hver for seg. Dere kan lage hvert deres testament eller ett gjensidig. Etter arveloven § 61 er endringer i et gjensidig testament bare gyldige hvis den andre har fått vite om dem før dødsfallet, med noen unntak. Det binder dere sterkere enn to separate.

Barn som kommer. Får dere barn sammen, blir de også livsarvinger med pliktdel, uansett hva testamentet sier. Et testament som ble skrevet før barnet kom, bør derfor leses på nytt.

Slik gjør dere det praktisk

Skriv testamentet skriftlig, underskriv, og la to vitner bevitne (arveloven § 42). Vitnene må være habile. De selv og deres nærmeste kan ikke få noe i testamentet (arveloven § 44). Bestem hvor det skal ligge, og si fra til hverandre.

Testamentet gjelder først den dagen en av dere dør, så det kan ligge lenge. Ta det frem igjen når dere kjøper bolig, får barn eller en av dere arver.

Dere trenger ikke gjøre noe umiddelbart. Skal ingen av dere ha særkullsbarn og dere eier like mye, kan arven etter loven være akkurat det dere ønsker.

Kort oppsummert

• Ektefellen har allerede rett til en firedel av arven ved barn, og minst 4 G, uten testament.
• Testament er mest aktuelt for nygifte når en av dem har barn fra før, når formuene er svært ulike, eller når de vil gi til andre.
• Barnas pliktdel er to tredeler av formuen, høyst 15 G per barn, og den kan ikke testamenteres bort.
• Ektefellens minstearv kan ikke tas fra henne, og begrensninger av arveretten krever at ektefellen har fått kunnskap om testamentet.
• Testament for nygifte kan skrives når det passer, men bør gjennomgås når familien endrer seg.