Taushetsplikt som offentlig ansatt: hva du kan dele og ikke

Hvilke offentlig ansatte som har taushetsplikt

Forvaltningsloven § 13 gjelder «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan». Det omfatter fast ansatte, vikarer, praktikanter og innleide. Også konsulenter og folkevalgte som behandler saker, er omfattet.

Mange offentlig ansatte har i tillegg taushetsplikt etter en særlov. Helsepersonell, ansatte i barnevernet, i Nav og i skatteetaten har egne regler som ofte er strengere. Forvaltningsloven gjelder da som utfyllende regler, med mindre særloven bestemmer noe annet (§ 13 f).

Hva taushetsplikten omfatter

Plikten gjelder to typer opplysninger.

Den første er noens personlige forhold. Det er opplysninger som folk flest vil holde for seg selv: helse, familieforhold, økonomi, straffbare forhold, at en person har en sak hos barnevernet eller får sosialhjelp. Også at noen i det hele tatt er klient eller bruker av en tjeneste, kan være et personlig forhold.

Opplysninger som fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes normalt ikke som personlige forhold. Det endrer seg hvis opplysningen avslører et klientforhold. Adressen til en person er ikke taushetsbelagt i seg selv, men adressen til en person som bor på et krisesenter, er det.

Den andre typen er tekniske innretninger, fremgangsmåter og drifts- og forretningsforhold som det har konkurransemessig betydning å holde hemmelig, av hensyn til den opplysningen gjelder. Typisk er tilbud i en anbudskonkurranse og forretningsplaner en bedrift har sendt inn i en søknad om tilskudd.

Plikten går ut på å hindre at andre får tilgang til opplysningene, ikke bare å la være å si dem høyt. Det betyr at du også må passe på dokumenter, skjermer og samtaler. En saksmappe som blir liggende åpen på pulten, eller en telefonsamtale om en bruker på bussen, kan være brudd selv om du aldri fortalte noe bevisst.

Hva du kan dele

Forvaltningsloven §§ 13 a og 13 b lister opp når taushetsplikten ikke er til hinder. Det viktigste for deg i hverdagen:

• Du kan gi opplysningene til den de gjelder, og til andre hvis vedkommende samtykker.
• Du kan dele opplysninger i anonymisert form, så lenge ingen kan kjenne igjen personen.
• Du kan bruke opplysninger som allerede er alminnelig kjent.
• Du kan dele med kolleger i samme organ i den grad det trengs for arbeidet.
• Organet kan anmelde lovbrudd og dele opplysninger når det er nødvendig for å avverge fare for liv eller helse.

Merk at «kolleger» betyr dem som trenger opplysningene i jobben. At en kollega på et annet kontor er nysgjerrig, gir ikke rett til å fortelle.

Det er også mye som ikke er taushetsbelagt i det hele tatt. Hvordan en sakstype behandles, hva regelverket sier, hvor lang saksbehandlingstiden er og hvordan arbeidsdagen din ser ut, kan du snakke om. Mange interne dokumenter kan unntas fra innsyn etter offentleglova, men at et dokument er unntatt fra innsyn, betyr ikke det samme som at innholdet er taushetsbelagt. Det er bare opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov, som er unntatt etter offentleglova § 13.

Når du har sluttet

Etter § 13 gjelder taushetsplikten også etter at du har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Du kan heller ikke bruke opplysningene i egen virksomhet eller i arbeid for andre. Det betyr at du ikke kan ta med deg kunnskap om enkeltpersoner eller konkurrerende bedrifter til en ny jobb i privat sektor. Les mer om taushetsplikt etter at du har sluttet.

Stortinget vedtok i 2025 en ny forvaltningslov, som skal erstatte loven fra 1967 fra den tiden Kongen bestemmer. Den nye loven viderefører at taushetsplikten gjelder også etter at arbeidet er avsluttet.

Hva som skjer ved brudd

Brudd på taushetsplikt etter lov eller forskrift kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år etter straffeloven § 209. Grove brudd kan gi fengsel i inntil tre år (§ 210). For arbeidsforholdet kan et brudd føre til advarsel, oppsigelse eller i alvorlige tilfeller avskjed, avhengig av hvor alvorlig det er.

Organet skal sørge for at du kjenner taushetsplikten, og det kan be deg skrive under en erklæring om at du kjenner og vil respektere reglene (§ 13 c).

Kort oppsummert

• Taushetsplikten for offentlig ansatte gjelder personlige forhold og visse forretningsforhold, etter forvaltningsloven § 13.
• Generelle opplysninger om regler, saksbehandling og arbeidsmåter er ikke taushetsbelagt.
• Du kan dele med samtykke, i anonymisert form og med kolleger som trenger opplysningene i jobben.
• Plikten gjelder også etter at du har sluttet.
• Brudd kan straffes etter straffeloven § 209 og få følger for arbeidsforholdet.