Kan jeg ta etternavnet til samboeren min?

Vilkårene for å ta samboerens etternavn

Navneloven § 4 første ledd nr. 4 sier at du kan ta navn som er eller har vært ektefellens etternavn eller mellomnavn. Andre ledd utvider det: samboere som har bodd sammen i minst to år eller som har felles barn, kan velge navn etter nr. 4 og 5 på samme måte som ektefeller, dersom samboeren samtykker.

Det er altså tre vilkår. For det første må dere være samboere. For det andre må dere ha bodd sammen i minst to år eller ha felles barn. For det tredje må samboeren samtykke til at du tar navnet. Samtykke må dere regne med å kunne dokumentere når dere melder til skattekontoret.

Reglene gjelder uansett kjønn og uansett om samboeren er mann eller kvinne. Loven sier «samboere», og skiller ikke.

Når navnet er beskyttet

Det er her samboerregelen gjør størst forskjell. Etternavn som 200 eller færre personer har, er beskyttet etter § 3, og andre kan normalt bare ta dem hvis alle som har navnet, samtykker. § 4 sier at navn etter nr. 4 og 5 kan tas uavhengig av begrensningene i § 3. Det betyr at du ikke trenger samtykke fra andre som heter det samme, når grunnlaget er at samboeren din har navnet. Det er samboerens samtykke som teller.

Er etternavnet derimot fritt, altså har flere enn 200 personer det, kan hvem som helst ta det uten samtykke. Du trenger da heller ikke oppfylle kravet om to år eller felles barn.

Når dere ikke har vært samboere lenge nok

Har dere bodd sammen i under to år og ikke har barn, faller samboerregelen bort. Da er du tilbake til hovedreglene. Er etternavnet fritt, kan du ta det. Er det beskyttet, må alle som har det, samtykke, med mindre du har et annet grunnlag i § 4. Dere kan også vente til dere har bodd sammen i to år.

Gifter dere dere i mellomtiden, gjelder ektefellereglene i stedet. Det er en egen sak, som er forklart i artikler om navn etter bryllup.

Andre måter å bruke samboerens navn på

Du trenger ikke ta navnet som eneste etternavn. Navneloven § 9 sier at navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn. Du kan altså beholde ditt eget etternavn og ta samboerens som mellomnavn, hvis vilkårene i § 4 er oppfylt.

Du kan også kombinere. Etter § 7 kan to navn som begge kan tas som etternavn, settes sammen til et dobbelt etternavn med bindestrek. Hvert av navnene må da kunne tas for seg, og i forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.

Før du melder fra til skattekontoret

Regelen om tidligere navn i § 4 nr. 7 gjelder bare navn som ikke er ervervet ved ekteskap eller samboerskap. Et navn du har tatt fra samboeren, kan du derfor ikke uten videre ta tilbake senere etter den regelen, hvis du først har byttet det bort. Det er greit å vite før du melder.

Melding sendes til skattekontoret, som avgjør om navnet kan godtas. Meldingen kan også avslås hvis navnet kan bli til vesentlig ulempe for deg eller andre (§ 10). Vedtaket kan påklages til statsforvalteren (§ 11).

Kort oppsummert

• Du kan ta samboerens etternavn hvis dere har bodd sammen i minst to år eller har felles barn, og samboeren samtykker (navneloven § 4).
• Er samboerens etternavn beskyttet (200 eller færre bærere), trenger du ikke samtykke fra andre bærere når du tar navnet på dette grunnlaget.
• Er navnet fritt, kan du ta det uten å oppfylle kravet om botid eller barn.
• Du kan også ta samboerens navn som mellomnavn eller som del av et dobbelt etternavn.
• Meldingen sendes til skattekontoret, og avslag kan påklages til statsforvalteren.