Kan en syk slektning få opphold for å få pleie hos meg?
Som hovedregel nei. Det finnes ingen egen oppholdstillatelse for en syk slektning som trenger pleie hos familie i Norge. Unntaksvis kan UDI gi tillatelse etter regelen om sterke menneskelige hensyn, men terskelen er høy, og UDI kan legge vekt på hensynet til innvandringskontroll. Andre muligheter er besøk, særregelen for enslige foreldre over 60 år, eller en tidsbegrenset tillatelse for medisinsk behandling som slektningen betaler selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ingen egen tillatelse for å bli pleiet av familien
Mange tenker at det må være lov å hente en syk tante, bestefar eller voksen bror hit når familien i Norge kan ta seg av ham. Utlendingsloven har ingen egen regel som gir opphold for å få pleie hos slektninger, men sterke menneskelige hensyn kan gi opphold etter § 49 eller § 38. Familieinnvandring er bygget rundt kjernefamilien: ektefelle, samboer, barn under 18 år og i noen tilfeller foreldre.
At familien selv vil betale og gjøre pleiearbeidet, endrer ikke dette. At helsetilbudet i hjemlandet er dårligere enn i Norge, er normalt ikke nok alene.
Syk slektning opphold pleie: unntaket for sterke menneskelige hensyn
Den viktigste åpningen er utlendingsloven § 49. Der står det at oppholdstillatelse kan gis til andre familiemedlemmer enn dem loven ellers nevner, når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Bestemmelsen sier «kan», og UDI kan legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. Det betyr at UDI ser på hva det vil føre til om liknende saker blir innvilget.
En syk slektning står sterkest når flere ting peker samme vei:
- Sykdommen er alvorlig og varig, og slektningen kan ikke klare seg selv.
- Det finnes ingen i hjemlandet som kan gi omsorg, verken familie eller tjenester slektningen har tilgang til.
- Slektningen har en nær og langvarig tilknytning til familien i Norge, for eksempel fordi dere har bodd sammen før.
Alt må dokumenteres. UDI vil normalt se legeerklæringer som beskriver diagnose og pleiebehov, og opplysninger om hvem som finnes i hjemlandet. Får slektningen tillatelse, kan UDI bestemme at den ikke gir rett til arbeid eller ikke kan føre til permanent opphold.
Når den syke er mor eller far
Er den syke en forelder, finnes det to regler til. Utlendingsloven § 46 gjelder enslige foreldre over 60 år uten ektefelle, samboer eller slekt i rett linje i hjemlandet. Er de vilkårene oppfylt, er sykdom ikke noe krav. Barnet i Norge må da ha bolig og inntekt på minst 3,2 G (G er grunnbeløpet i folketrygden).
Foreldre kan også få besøk i inntil ni måneder etter § 47. Den tillatelsen forutsetter at forelderen reiser hjem igjen. Er planen at mor skal bli fordi hun trenger pleie, passer ikke den ordningen.
Opphold for medisinsk behandling
Trenger slektningen behandling ved et norsk sykehus eller en klinikk, kan han søke en egen tillatelse for medisinsk behandling når oppholdet blir lenger enn 90 dager. UDI stiller blant annet disse kravene:
- Han har et tilbud om behandling fra en norsk behandlingsinstitusjon.
- Behandlingen betales med egne midler eller offentlige midler fra hjemlandet.
- Sykehuset eller klinikken bekrefter at behandlingen ikke gir dårligere helsetilbud for folk som bor i Norge.
- Behandlingen varer trolig ikke lenger enn ett år, og han skal reise ut når tillatelsen går ut.
Tillatelsen kan til sammen vare i høyst ett år, og en ledsager kan få samme type tillatelse. Den er laget for behandling, ikke for pleie i hjemmet. Varer behandlingen kortere enn 90 dager, er det besøksvisum som er aktuelt for den som trenger visum.
Besøk for en syk slektning
Mange syke slektninger kommer i stedet på vanlig besøksvisum, som gir opphold i inntil 90 dager i løpet av 180 dager. Den som søker Schengenvisum, må ha reiseforsikring som dekker utgifter til sykdom og hjemtransport i hele Schengen-området, med en dekning på minst 30 000 euro. For en person med kjent sykdom kan det være vanskelig å få en forsikring som dekker alt, og familien bør lese vilkårene nøye.
Et besøk skal være et besøk. Planlegger familien at slektningen skal bli og søke opphold etter at han har kommet, kan det føre til avslag på visumet. En søknad om opphold etter § 49 skal som hovedregel leveres fra utlandet.
Farhad og onkelen fra Shiraz
Farhad bor i Fredrikstad og har vært norsk statsborger i ti år. Onkelen hans, Bahram, er 72 år og bor i Shiraz i Iran. Bahram har Parkinsons sykdom og har fått et slag. Han er ugift, har ingen barn, og søsteren som har passet ham, døde i vinter. Farhad bodde hos Bahram de første tolv årene av livet etter at foreldrene døde.
En onkel faller utenfor alle de vanlige reglene for familieinnvandring. Farhad kan bare søke etter § 49. Saken har flere sterke sider: Bahram trenger pleie hele døgnet, det er ingen familie igjen i Iran, og Farhad har vært som en sønn for ham. Farhad legger ved legeerklæringer, dødsattesten til søsteren og dokumentasjon på at han vokste opp hos Bahram.
UDI vil likevel spørre om det finnes pleiehjem eller hjemmetjenester i Shiraz som familien kan betale for. Kan Farhad vise at det ikke finnes, styrker det saken. Utfallet er usikkert, og et avslag kan påklages.
Kort oppsummert
- En syk slektning har ingen egen rett til opphold for å få pleie hos familie i Norge.
- Syk slektning opphold pleie kan unntaksvis gis etter § 49 når sterke menneskelige hensyn tilsier det.
- UDI legger vekt på hvor alvorlig sykdommen er, om noen i hjemlandet kan gi omsorg, og hvor nær tilknytningen er.
- For foreldre kan § 46 eller besøk i inntil ni måneder være aktuelt.
- Tillatelse for medisinsk behandling gjelder behandling ved en norsk institusjon, betales av søkeren og varer høyst ett år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.