§ 47. Besøk hos barn i Norge: tillatelse for foreldre på inntil ni måneder

Paragrafen gir foreldre en mulighet til å besøke et barn som bor i Norge, i inntil ni måneder. Det er en tillatelse myndighetene kan gi, ikke en rett du har krav på. Barnet må være referanseperson (den søkeren knytter oppholdet til) og være bosatt i landet.

Ordningen er laget for midlertidige besøk, og kravene bærer preg av det. Søkeren må reise hjem etter besøket. Tillatelsen gir ikke rett til å arbeide, og den kan aldri bli til permanent opphold. Den kan heller ikke fornyes eller forlenges. Skal forelderen besøke barnet på nytt, må det først ha gått minst ett år utenfor Norge. Eksempel: en forelder i hjemlandet vil være hos sitt barn i Norge en periode. Forelderen kan få besøkstillatelse, men må reise ut igjen, og må vente et år før en ny søknad kan innvilges.

Paragraf 43 gir foreldre til barn med opphold etter §§ 28 eller 34 rett til opphold, og § 44 gir en forelder til et norsk barn under 18 år rett til å bo sammen med barnet. Paragraf 46 er en snever vei for enslige foreldre over 60 år som har barn over 18 år i landet. Paragraf 48 ligner § 47 ved at den også gir en kort tillatelse, her på inntil seks måneder for den som skal gifte seg i Norge. Paragraf 49 åpner for tillatelse til andre familiemedlemmer når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Etter § 51 kan tillatelse nektes hvis den strider mot forutsetningene for referansepersonens egen tillatelse. Hvem som kan være referanseperson, følger av § 40 første ledd. Der nevnes blant annet norske og nordiske statsborgere som bor i riket, og utlendinger med permanent oppholdstillatelse.