§ 49. Familieinnvandring i andre tilfeller: sikkerhetsventilen

Paragrafen er en sikkerhetsventil i kapitlet om familieinnvandring. Andre bestemmelser gir tillatelse til bestemte grupper, som ektefeller eller foreldre. Passer du ikke inn under noen av dem, kan denne paragrafen likevel gi opphold hvis sterke menneskelige hensyn tilsier det. Den lar også myndighetene se bort fra krav som gjelder referansepersonens status (den du søker opphold gjennom).

I vurderingen kan myndighetene legge vekt på innvandringsregulerende hensyn (hensyn til å styre hvor mange som kommer). Berører saken et barn, er barnets beste et grunnleggende hensyn, men ikke nødvendigvis det eneste. Tillatelsen kan også begrenses når særlige grunner tilsier det. Myndighetene kan da bestemme at den ikke gir grunnlag for permanent opphold, eller at den ikke gir rett til å arbeide. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift. Eksempel: et familiemedlem som ikke er nevnt i noen av de andre paragrafene, og som søker gjennom en referanseperson uten den statusen som vanligvis kreves, kan få tillatelse etter en samlet vurdering av de menneskelige forholdene.

Paragrafen viser selv til §§ 40 til 53 som den vanlige rammen for hvem som har rett til tillatelse. Blant naboene gir § 45 en forelder rett til tillatelse for å ha samvær med et norsk barn, § 46 gjelder enslige foreldre over 60 år, § 47 gir besøkstillatelse for foreldre, og § 48 gjelder den som skal gifte seg i Norge. Paragraf 52 og § 53 sikrer fortsatt opphold, henholdsvis for å videreføre samvær med barn og på selvstendig grunnlag etter dødsfall eller mishandling i samlivet. Paragraf 50 avgjør når et barn regnes som under 18 år, og § 51 lar myndighetene nekte tillatelse som strider mot forutsetningene for referansepersonens tillatelse. Hvilke statuser en referanseperson kan ha, står i § 40 første ledd, for eksempel norsk statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse. Er det slike krav en søker ikke oppfyller, er det § 49 som kan åpne for unntak.