Strand Lobben-saken: hva storkammeret kom frem til
I Strand Lobben-saken kom EMDs storkammer 10. september 2019 til at Norge hadde krenket retten til familieliv for en mor og sønnen hennes. Saken gjaldt at moren ble fratatt foreldreansvaret og at gutten ble adoptert av fosterforeldrene. Flertallet på 13 av 17 dommere mente at beslutningsprosessen ikke hadde tatt godt nok hensyn til foreldrenes og barnets interesser. Dommen ble et vendepunkt for hvordan gjenforening og samvær vurderes i Norge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Saken bak Strand Lobben-dommen i EMD
Gutten ble født i september 2008. Tre uker etter fødselen ble han akuttplassert i et beredskapshjem. Fylkesnemnda (i dag barneverns- og helsenemnda) vedtok deretter omsorgsovertakelse. Borgarting lagmannsrett stadfestet vedtaket 22. april 2010, og moren fikk samvær to timer fire ganger i året.
I april 2011 ba moren om å få tilbake omsorgen. Kommunen svarte med å kreve at hun ble fratatt foreldreansvaret, og at fosterforeldrene fikk adoptere gutten. Fylkesnemnda ga kommunen medhold 8. desember 2011. Drammen tingrett frifant kommunen 22. februar 2012. Lagmannsretten nektet anken fremmet, og Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken over den beslutningen 15. oktober 2012.
Disse opplysningene er hentet fra Høyesteretts gjengivelse av saken i HR-2020-1201-A.
Fra kammer til storkammer
Moren klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) over brudd på retten til familieliv i EMK artikkel 8, som gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven. Et kammer med sju dommere kom i november 2017 til at det ikke var brudd på EMK, med fire mot tre stemmer. Saken ble deretter henvist til storkammeret, som har 17 dommere.
Storkammeret kom 10. september 2019 til motsatt resultat med 13 mot 4 stemmer. Artikkel 8 var krenket overfor både moren og sønnen. Flertallet besto av to grupper på sju og seks dommere med noe ulik begrunnelse. Moren fikk 25 000 euro i erstatning for ikke-økonomisk skade og 9 350 euro til dekning av sakskostnader. For sønnen mente domstolen at selve konstateringen av brudd var tilstrekkelig.
Hva storkammeret kritiserte
Domstolen konsentrerte seg om tingrettens dom fra februar 2012, men så den i lys av hele saken. Konklusjonen i avsnitt 225 trekker frem tre forhold:
- Samværene hadde gitt et svært begrenset grunnlag for å vurdere morens omsorgsevne.
- Tingretten hadde ikke bedt om en ny sakkyndig vurdering av omsorgsevnen hennes, selv om hun hadde fått en ny familiesituasjon.
- Begrunnelsen for at gutten fortsatt var sårbar og ikke tålte å flytte, var mangelfull.
Om samværene sa domstolen at de ikke var lagt opp slik at moren fritt kunne knytte bånd til sønnen, blant annet når det gjaldt stedet og hvem som var til stede. Selv om samværene ofte ikke fungerte godt, ble lite gjort for å prøve andre løsninger.
Domstolen mente derfor at prosessen ikke sikret at alle synspunkter og interesser ble tatt med, og at rettssikkerheten ikke sto i forhold til hvor alvorlig inngrepet var.
De generelle prinsippene storkammeret slo fast
Dommen er mye sitert fordi den samler EMDs prinsipper for barnevernssaker. Høyesterett har gjengitt dem i storkammeravgjørelsen HR-2020-661-S:
- Myndighetene har en positiv plikt til å legge til rette for gjenforening så snart det med rimelighet er mulig. En omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig. I norsk lov står plikten nå i barnevernsloven § 8-3.
- Når barnets og foreldrenes interesser kolliderer, skal det finnes en rettferdig balanse. Barnets beste skal ha særlig vekt og kan gå foran foreldrenes interesser.
- Familiebånd kan bare brytes under svært spesielle omstendigheter, og alt må gjøres for å bevare de personlige båndene.
- Adopsjon mot foreldrenes vilje krever at et overordnet hensyn til barnets beste begrunner det.
- Har myndighetene selv forsømt gjenforeningsplikten, kan de ikke begrunne en adopsjon med at båndet mellom barn og foreldre er svakt.
Hva dommen førte til i Norge
Høyesterett satte tre barnevernssaker i storkammer og avsa avgjørelsene 27. mars 2020. I HR-2020-661-S kom Høyesterett til at de materielle vilkårene for adopsjon i norsk rett samsvarte med EMDs praksis. Kritikken i Strand Lobben-dommen gjaldt den konkrete behandlingen, ikke vilkårene. Høyesterett la likevel til at norsk barnevernspraksis måtte justeres, særlig når det gjelder plikten til å arbeide for gjenforening.
Moren ba også om gjenåpning av ankeutvalgets kjennelse fra 2012. I HR-2020-1201-A avviste Høyesterett den begjæringen. EMDs kritikk gjaldt tingrettens saksbehandling, ikke ankeutvalgets, og da måtte begjæringen rettes mot tingrettens dom etter tvisteloven § 31-2 tredje ledd og § 31-3. Les mer om gjenåpning etter tvisteloven § 31-3.
Slik kan Ragnhild bruke prinsippene
Ragnhild (38) har ikke hatt omsorgen for datteren Signe (6) siden 2022. Kommunen ber nå nemnda om samtykke til adopsjon. Den sakkyndige rapporten er fra 2023. Siden da har Ragnhild giftet seg, fått et nytt barn som hun har omsorgen for uten tiltak, og fullført et foreldreveiledningskurs.
Samværene med Signe har vært fire ganger i året på et kontor, med tilsyn og fostermor til stede. Ragnhild ber nemnda om å oppnevne en ny sakkyndig og peker på at fire kontorsamvær i året gir lite grunnlag for å vurdere omsorgsevnen hennes. Hun trenger ikke å påstå at saken hennes er lik Strand Lobben-saken. Det holder at nemnda må vurdere de samme spørsmålene på et oppdatert grunnlag.
Kort oppsummert
- Strand Lobben-saken i EMD endte med at storkammeret 10. september 2019 fant brudd på artikkel 8 med 13 mot 4 stemmer.
- Kritikken gjaldt begrenset samvær, manglende ny sakkyndig vurdering og svak begrunnelse.
- Dommen slo fast at myndighetene har plikt til å arbeide for gjenforening.
- Høyesterett mente at vilkårene for adopsjon kunne stå, men at praksis måtte justeres.
- Begjæringen om gjenåpning av ankeutvalgets kjennelse ble avvist i HR-2020-1201-A.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.