Støttemur i nabogrensen: eierskap og vedlikehold
En støttemur i nabogrensen eies som hovedregel av den som eier grunnen den står på. Står den nøyaktig i grensen, kan den være eid sammen. Naboloven har ingen regel som peker ut en eier eller sier hvem som skal vedlikeholde muren, så eierforholdet avgjøres av grenselinjen, skjøter og avtaler. Uansett hvem som eier den, kan den som har muren, bli pålagt å rette opp en tilstand som skader naboen, og ved fare for alvorlig skade kan naboen kreve sikring på eierens kostnad.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem eier støttemuren?
Loven har ikke en bestemmelse som sier hvem som eier en støttemur. Utgangspunktet er vanlig eiendomsrett: Det som er varig bygd på en tomt, hører til tomten. Står muren helt på din side av grensen, er det din mur. Står den helt på naboens side, er den hans.
Hvis muren står rett i grensen, er det mer uklart. Da kan den være felles, og dere eier den sammen. Har dere bygget den sammen eller delt kostnaden, taler det for felles eie. Har bare den ene bygget den for å holde sitt eget terreng og betalt alt selv, taler det for at han eier den, så langt den står på hans grunn.
Det er altså grensens plassering som avgjør, og den må dokumenteres. Se på målebrev, kart og eventuelle grensemerker. Vet dere ikke hvor grensen går, må det klarlegges først. Les gjerne hvordan du finner riktige tomtegrenser.
Avtaler går foran. Har dere eller tidligere eiere skrevet ned hvem som eier og vedlikeholder muren, gjelder det. Slike avtaler kan også ligge i tinglyste dokumenter på eiendommen.
Hva eieren må ansvare for
Eieren har ikke en lovfestet plikt til å vedlikeholde muren i seg selv. Men eieren kan bli ansvarlig for virkningene hvis muren skader naboen.
Naboloven § 2 forbyr å ha noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. En mur som sprekker, lekker eller siger ut mot naboens tomt, kan falle inn under dette, spesielt hvis den er farlig. Loven nevner uttrykkelig at ulempe omfatter det som må regnes som farlig. Etter § 10 har naboen krav på at en slik tilstand blir rettet.
Er muren til fare for alvorlig skade på naboeiendommen, sier § 15 at naboen kan få nødvendige sikringstiltak gjort på eierens kostnad. Saken avgjøres ved naboskjønn.
Har muren allerede forårsaket skade, kan eieren bli erstatningspliktig etter § 9 for det økonomiske tapet, uavhengig av om han har vært uaktsom. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2 hvis det virker urimelig tyngende, og erstatningen kan falle bort eller settes ned hvis naboen burde sagt fra tidligere.
Når du graver eller bygger ved en mur
Muren er ofte det som holder terrenget oppe. Gjør noen endringer ved foten eller bak muren, kan det få den til å svikte. Etter § 5 må ingen sette i verk graving, bygging, sprenging eller lignende uten å sørge for nødvendig sikring mot utrasing og lignende på naboeiendommen.
Etter § 6 skal du varsle naboen i rimelig tid før du setter i gang tiltak som kan skade naboeiendommen. Det gjelder også når du skal grave langs en mur som tilhører ham, eller en mur dere har sammen. Naboen kan kreve naboskjønn innen fire uker etter at han fikk varsel.
Skal du bytte ut eller utvide en mur som står på din egen grunn, er det en annen sak. Da er det din bygging som må tåle nabolovens test, og byggesaksreglene kommer i tillegg. Plan- og bygningsloven § 20-1 nevner oppføring av konstruksjon eller anlegg og vesentlig terrenginngrep som søknadspliktige tiltak. Om en bestemt mur krever søknad, avhenger av størrelse og plassering, og kommunen kan svare på det.
muren mellom Gunnar og Ragnhild
Gunnar Strøm og Ragnhild Vik bor i en skråning. Gunnars tomt ligger høyere. Muren som holder tomta hans oppe, er 1,6 meter høy og ble bygget av en tidligere eier på Gunnars side av grensen. Det står på målebrevet at grensen går ved foten av muren.
Etter noen år begynner muren å bule ut mot Ragnhilds tomt, og det kommer en sprekk. Ragnhild spør Gunnar om hvem som eier muren. Gunnar mener at muren er felles, siden den holder terrenget oppe mellom tomtene. Ragnhild ser på målebrevet og skjøtet. Muren står på Gunnars grunn, og det er ingen avtale om felles eie. Eier er Gunnar.
Ragnhild krever skriftlig at Gunnar sikrer eller utbedrer muren, og viser til at bulingen er til fare for hennes uthus. Gunnar får en entreprenør til å vurdere den. Det viser seg at dreneringen bak muren har tettet seg, og han legger ny drenering og forsterker muren.
Skulle han ikke handle, kunne Ragnhild kreve sikring etter naboloven § 15 ved naboskjønn.
Slik finner du ut hvem som eier
Gå gjennom skjøtet, målebrevet og kartet. Sjekk også tinglyste dokumenter som kan inneholde avtaler om muren. Er dere uenige om grensen, må den klarlegges først. Kommunen og Kartverket kan opplyse om hva som er registrert i matrikkelen. Spør tidligere eiere og naboer hvem som bygget muren og hvem som har betalt.
Skriv ned avtalen når dere er enige. Det kan være en enkel tekst som sier hvem som eier muren, hvem som vedlikeholder den, og hvordan kostnader skal deles. Den bør underskrives av begge, og du kan vurdere å få den tinglyst slik at den følger eiendommene ved salg. Se naboloven og § 15 for sikringskravet.
Kort oppsummert
- Loven sier ikke uttrykkelig hvem som eier en støttemur. Hovedregelen er at muren hører til eiendommen den står på, og står den i grensen, kan den være felles.
- Avtaler og tinglyste dokumenter går foran. Finn ut hvor grensen går først.
- Eieren kan pålegges å rette opp en mur som skader eller er farlig for naboen (naboloven §§ 2 og 10).
- Er det fare for alvorlig skade, kan naboen kreve sikring på eierens kostnad etter § 15.
- Ved graving og bygging nær muren må du sikre naboens eiendom (§ 5) og varsle i rimelig tid (§ 6).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.