Stemmegivning på årsmøtet: slik teller dere stemmene riktig

Hvem som har rett til å stemme

Før noen stemmer telles, må møteleder vite hvem som har stemmerett. Alle seksjonseiere kan delta på årsmøtet med forslags-, tale- og stemmerett. Det står i eierseksjonsloven § 46. Ektefelle, samboer og andre i husstanden kan være til stede og si sin mening, men de stemmer ikke med mindre de har fullmakt.

En seksjonseier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan tilbakekalles når som helst. Telleren bør derfor ha fullmaktene i hånden før avstemningen starter, slik at hver fullmektig er registrert med riktig seksjon.

Noen kan likevel være utelukket fra en bestemt avstemning. Paragraf 48 sier at ingen kan delta i avstemning om et søksmål mot seg selv eller en nærstående, om eget ansvar overfor sameiet, eller om pålegg om salg og utkastelse som er rettet mot en selv. Det gjelder også den som møter som fullmektig. Den som er utelukket, stemmer ikke, og stemmen hører ikke med i regnestykket.

Slik skal dere telle stemmer på årsmøtet

Gå gjennom sakene én for én og bruk samme rekkefølge hver gang.

1. Slå fast hvilken type sameie dere er. Har sameiet bare boligseksjoner, teller antall seksjoner. Har det også næringsseksjoner, teller sameiebrøken.
2. Registrer hvem som er til stede eller representert. Tell fullmakter som en egen stemme for seksjonen de gjelder.
3. Trekk ut de seksjonene som er inhabile i akkurat denne saken.
4. Be om stemmegivning for, mot og eventuelt blank. Skriv ned tallene.
5. La blanke stemmer ligge utenfor. De anses som ikke avgitt.
6. Regn ut flertallet av de avgitte stemmene. For vanlig flertall må det være flere ja enn nei.
7. Står det likt, trekk lodd.
8. Les opp resultatet og sørg for at det kommer i protokollen.

Selve regelen står i eierseksjonsloven § 52. I sameier som bare har boligseksjoner har hver seksjon én stemme, uansett størrelse. I andre sameier regnes flertallet etter sameiebrøken, om ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. En slik vedtektsbestemmelse krever at de seksjonseierne det gjelder, uttrykkelig har sagt seg enige.

Når loven krever mer enn vanlig flertall

Hovedregelen i paragraf 49 er vanlig flertall av de avgitte stemmene. Noen saker krever to tredjedeler av de avgitte stemmene, blant annet ombygging og endringer av bygg eller tomt som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. Vedtektsendringer krever også minst to tredjedeler av de avgitte stemmene, med mindre loven stiller strengere krav.

Noen beslutninger krever at alle seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige. Det gjelder blant annet salg av hele eller vesentlige deler av eiendommen, oppløsning av sameiet og tiltak som medfører en vesentlig endring av sameiets karakter. Da hjelper det ikke å ha flertall. Alle må være med.

Vedtektene kan ikke sette strengere flertallskrav enn loven. Er du i tvil om en sak krever vanlig flertall eller to tredjedeler, sjekk det før avstemningen og skriv kravet i protokollen.

Hva protokollen bør vise

Møteleder har ansvar for protokoll over alle saker og beslutninger, og den skal signeres av møteleder og minst én seksjonseier som årsmøtet har utpekt (§ 53). For hver avstemning er det nyttig å skrive:

• hvilken sak det gjaldt og hvilket flertallskrav som gjaldt
• hvor mange seksjoner som var representert
• antall ja, nei og blanke
• hvem som var utelukket, og hvorfor
• om saken ble avgjort ved loddtrekning

Protokollen er det dokumentet som blir lest hvis noen senere mener at tellingen var feil. Jo mer konkret den er, desto lettere er det å vise at flertallet ble regnet riktig.

Kort oppsummert

• Å telle stemmer på årsmøtet starter med å avklare om sameiet bare har boligseksjoner. Da har hver seksjon én stemme.
• I sameier med næringsseksjoner regnes flertallet etter sameiebrøken, med mindre vedtektene sier noe annet og de berørte har samtykket.
• Blanke stemmer anses som ikke avgitt, og inhabile seksjoner stemmer ikke.
• Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.
• Skriv tallene og flertallskravet inn i protokollen.