I sameier med bare boligseksjoner har hver seksjon én stemme på årsmøtet — uavhengig av hvor stor seksjonen er og hvilken sameiebrøk den har. Det følger av eierseksjonsloven § 52. Penthouseleiligheten på 180 kvadratmeter og ettromsen i første etasje stiller altså helt likt når det stemmes. I sameier med næringsseksjoner kan bildet være et annet: der kan stemmene regnes etter sameiebrøk.

Hovedregelen: én seksjon, én stemme

Prinsippet i rene boligsameier er radikalt demokratisk: det er seksjonen som stemmer, ikke kvadratmeterne. Begrunnelsen er enkel. I et boligsameie handler beslutningene om folks hjem — bomiljø, vedlikehold, trygghet — og da skal ikke den som har råd til størst leilighet, ha størst makt over naboens hverdag. Sameiebrøken styrer hvor mye du betaler i felleskostnader, men den styrer ikke hvor mye du bestemmer.

Merk også at det er én stemme per seksjon, ikke per person:

  • Eier du to seksjoner, har du to stemmer.
  • Eier et ektepar én seksjon sammen, har de én stemme til sammen — de får bli enige på forhånd, eller la være å stemme.
  • Leietakeren din har ingen stemme; stemmeretten følger eierskapet.

Et eksempel: kvadratmeterne som ikke telte

I Sameiet Bergtoppen foreslår Vibeke, som eier den store toppleiligheten med en sameiebrøk på 180/1000, at sameiet skal bruke 300 000 kroner på å oppgradere takterrassen. Steinar i sokkelen, brøk 45/1000, er mot. På årsmøtet teller stemmene deres nøyaktig like mye: én mot én. Vibeke betaler riktignok en langt større andel av regningen gjennom felleskostnadene — det bestemmer brøken — men i avstemningen er Bergtoppen et ettstemmesdemokrati. Forslaget faller med 9 mot 14 stemmer, og Vibeke lærer det alle store seksjonseiere lærer til slutt: på årsmøtet må man vinne argumentet, ikke arealet.

Kombinerte sameier og næringssameier

I sameier med både boligseksjoner og næringsseksjoner — den klassiske bygården med butikk i første og leiligheter over — er utgangspunktet et annet: der kan flertallet regnes etter sameiebrøk, med mindre vedtektene fastsetter noe annet. Det samme gjelder i rene næringssameier. Tanken er at i nærings­sammenheng er de økonomiske interessene mer ulike, og da kan det være rimelig at den som eier mest, veier tyngst.

For deg som eier bolig i et kombinert sameie, er beskjeden klar: les vedtektene. De avgjør om butikken i første etasje stemmer med sin fulle brøk, eller om sameiet har valgt én stemme per seksjon også hos dere. Mange kombinerte sameier har egne vedtektsregler nettopp for å balansere forholdet mellom bolig og næring.

Blanke stemmer og stemmelikhet

Loven har også svar på de små, praktiske spørsmålene. Blanke stemmer regnes som ikke avgitt — den som stemmer blankt, påvirker altså ikke om et forslag får flertall «av de avgitte stemmene». Og står stemmene helt likt, avgjøres saken ved loddtrekning. Det høres ut som en spøk, men er ramme alvor: lovgiver har rett og slett ment at loddet er bedre enn evig fastlåsthet. Regelen gjelder også ved personvalg — to styrekandidater med ni stemmer hver kan i ytterste fall ende i hatten. De fleste møteledere håper likevel å slippe, og tar heller en ny avstemningsrunde først for å se om noen har ombestemt seg.

Fullmakt: stemmen din kan reise uten deg

Kan du ikke møte på årsmøtet, kan du gi en annen fullmakt til å stemme for deg. Fullmektigen trenger ikke være seksjonseier — det kan være samboeren din, en nabo eller en venn. Skriv fullmakten enkelt og tydelig: hvem som møter for hvem, og gjerne for hvilket møte. Leier du ut seksjonen din, er det fortsatt du som har stemmeretten — men ingenting er i veien for å gi leietakeren fullmakt hvis du vil.

Et praktisk tilfelle til slutt: i nye sameier hender det at utbyggeren fortsatt eier mange usolgte seksjoner. Da stemmer utbyggeren for hver av dem — én stemme per seksjon — og kan i en periode ha flertall alene. I sameier der én aktør på denne måten eier mange seksjoner, eller samler mange fullmakter, er det verdt å huske mindretallsvernet i eierseksjonsloven § 40: heller ikke et solid stemmeflertall kan brukes til å gi noen en urimelig fordel på de andres bekostning. Stemmene kan telles opp — men de kan ikke brukes til hva som helst.

Kort oppsummert

I rene boligsameier gjelder én stemme per seksjon, uansett størrelse — det er § 52 i et nøtteskall. Flere eiere av samme seksjon deler én stemme, og den som eier flere seksjoner, har flere stemmer. I kombinerte sameier og næringssameier kan stemmene i stedet følge sameiebrøken, om ikke vedtektene sier noe annet. Blanke stemmer teller ikke, stemmelikhet kan ende med loddtrekning — og uansett stemmeregler: makten på årsmøtet skal aldri brukes til å tromle ned mindretallet.