Eierseksjonsloven

§ 46 — Hvem får være med på årsmøtet?

Lurer du på om kjæresten din eller leietakeren din kan bli med på årsmøtet? Sjekk hvem som har rett til å møte, snakke og stemme.

Kort svar

Alle eiere har full rett til å delta og stemme. Du kan også ta med deg en rådgiver, ektefelle, samboer eller andre du bor med — de får også lov til å snakke på møtet. Er du forhindret fra å møte, kan du sende en annen person for å stemme for deg med en skriftlig fullmakt.

Paragraftekst

Alle seksjonseierne har rett til å delta på årsmøtet med forslags-, tale-, og stemmerett. Ektefelle, samboer eller et annet medlem av husstanden til eieren av en boligseksjon har rett til å være til stede og til å uttale seg. Styremedlemmer, forretningsfører, revisor og leier av boligseksjon har rett til å være til stede på årsmøtet og til å uttale seg. Styreleder og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall. En seksjonseier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles. Seksjonseieren har rett til å ta med en rådgiver til årsmøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom et flertall på årsmøtet tillater det.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Et årsmøte i et boligsameie er et privat møte, og ikke åpent for hele nabolaget i gata. Loven sorterer deltakere i tre kategorier for å unngå kaos:

1. De med "full pakke" (tale, forslag og stemmerett): Dette er deg, den tinglyste eieren. Du kan ta ordet når du vil, fremme forslag, og du har makten til å stemme. Kan du ikke komme, gir loven deg lov til å signere en skriftlig lapp (fullmakt) hvor du gir naboen eller broren din makten til å stemme for deg.

2. De med "talerett" (men ikke stemmerett): Loven åpner døren for at de som bor med deg, også får snakke. Din ektefelle, samboer eller datter kan være med og krangle om sykkelboden, selv om navnet deres ikke står på skjøtet. Enda viktigere: Den som leier boligen din av deg, har en lovfestet rett til å møte opp på årsmøtet og snakke sin sak foran forsamlingen, de får bare ikke stemme (ved mindre du gir dem en fullmakt til det). Styret og forretningsfører har selvsagt også rett til å være der for å forsvare budsjettene. Faktisk har styrelederen og forretningsføreren en direkte plikt til å stille opp, slik at eierne kan stille dem til veggs.

3. Rådgivere: Du har lov til å ta med deg en venn eller en advokat (rådgiver) for å føle deg trygg. Men denne advokaten/vennen får ikke åpne munnen for å prosedere saken din, med mindre over halvparten av de andre på møtet rekker opp hånden og tillater det.

Eksempel

Eksempel · Utleie og advokaten

Lars leier leiligheten sin av eieren Jens. På sakslisten for årsmøtet står det at sameiet vurderer å kaste den store trampolinen Lars bruker i hagen. Jens gidder ikke møte opp. Lars møter på årsmøtet, selv om han "bare" er leietaker. Styrelederen prøver å vise ham døren. Lars viser til eierseksjonsloven § 46 andre ledd: En leier av en boligseksjon har rett til å være der og å snakke. Lars får legge frem argumentene for trampolinen. Senere på møtet dukker en nabo opp med advokaten sin for å snakke om fellesgjelden. Årsmøtet stemmer 10 mot 4 for å gi advokaten munnkurv. Advokaten får da kun lov til å hviske råd i øret på klienten sin, og kan ikke tale til forsamlingen.

Vanlige feil

Styret kaster ut ektefellen til en eier fordi hun "ikke eier leiligheten på papiret". (Dette er feil, husstandsmedlemmer har talerett).
En eier sender sin venn med en fullmakt, og prøver å angre og stemme annerledes selv (du kan tilbakekalle fullmakten din før valget skjer, men da må du gi beskjed til møtelederen i tide).
Leietakere tror de kan stemme. Talerett betyr ikke at de har noe de skulle ha sagt når beslutningene (voteringene) faktisk fattes.

Hva bør du gjøre?

Kan du ikke stille på møtet, bør du alltid gi en fullmakt til en nabo du stoler på, slik at din seksjon er representert. Skriv et ark: "Jeg [Ditt Navn] gir herved [Naboens Navn] fullmakt til å stemme for seksjon [Nr] på årsmøtet den [Dato]. Signatur".

Dumme spørsmål

Hva om vi eier boligen 50/50? Får vi to stemmer?

Nei. Hver bruksenhet (bolig) har én stemme (eller én brøk-andel), selv om dere er fire søsken som eier huset sammen. Dere fire har felles talerett, men dere må bli enige om hva dere skal stemme før dere rekker opp den ene lappen deres under voteringer (Se § 52).

Gjelder dette også digitale årsmøter?

Ja. I digitale portaler har også du rett til å la leietakeren din sende inn skriftlige ytringer i debatten før avstemningen starter, eller du må kunne logge inn en advokat sammen med deg. Portalløsninger (som Vibbo) kan gjøre dette litt vanskeligere teknisk, men jussen er den samme.