Kan søsken klage på at fremtidsfullmakten til broren ble stadfestet?

Stadfestingen er et vedtak som kan påklages

Når statsforvalteren stadfester at en fremtidsfullmakt har trådt i kraft, treffer embetet et vedtak etter vergemålsloven § 84. Vedtaket gjelder rettigheter og plikter for bestemte personer og er derfor et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken, til organet som er nærmest overordnet (forvaltningsloven § 28).

I saker etter vergemålsloven er det den sentrale vergemålsmyndigheten som behandler klager over statsforvalterens vedtak (§ 7). Vergemålsloven har en egen klageregel i § 64, men den gjelder vedtak om opprettelse av vergemål. For stadfesting er det forvaltningsloven som gir klageadgangen.

Vedtaket forandrer ikke fullmakten. Det slår fast at den har trådt i kraft. Det er derfor det en klage kan angripe.

Har søsken klageinteresse, og hva er fristen

Forvaltningsloven bruker to begreper. En part er den avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Det er først og fremst fullmaktsgiveren og fullmektigen. En annen med rettslig klageinteresse er en som har en reell og rettslig beskyttet interesse i utfallet.

Å være søsken til fullmektigen eller til fullmaktsgiveren er ikke nok i seg selv. Spørsmålet er om vedtaket påvirker din egen rettsstilling på en måte som loven tar hensyn til. Vergemålsloven gir ikke noe fast svar for søsken. Statsforvalteren og klageinstansen vurderer det i hver sak. Argumentet for klageinteresse er sterkest når du som nærstående kan begjære vergemål (§ 56) og har gode grunner til å tro at stadfestingen bygger på feil. Er du bare uenig i at broren din ble valgt, er klageinteressen svak.

Har du ikke fått vedtaket tilsendt, kan du spørre statsforvalteren om det finnes et vedtak og om du regnes som part eller har klageinteresse.

Etter forvaltningsloven § 29 er klagefristen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. En klage må settes frem skriftlig til statsforvalteren, som først skal se på den og enten endre vedtaket eller sende saken videre.

Søsken som ikke har fått vedtaket tilsendt, vet ofte ikke om det før lenge etter. Da bør du kontakte embetet så snart du hører om saken, og spørre om vedtaket er fattet og når. Ikke vent med å henvende deg i håp om at fristen ikke har begynt å løpe.

Hva en klage kan bygge på

Statsforvalteren skal stadfeste hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78. Stadfesting skal likevel ikke skje hvis det er klart at giveren var under 18 år eller manglet evne til å forstå fullmaktens betydning da den ble opprettet, hvis det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller hvis det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet. En klage må derfor peke på feil ved ett av disse punktene.

Formen er det mest konkrete angrepspunktet. Fullmakten må være skriftlig, ha to vitner som var til stede samtidig, og vitnene må ha skrevet under mens fullmaktsgiveren var der. Fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn kan ikke være vitner (§ 81 andre ledd). Er et av disse vitne, eller manglet ett vitne, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt. Dette kan klagen vise til.

Tilstanden er vanskeligere å angripe. Klagen kan hevde at fullmaktsgiveren fortsatt ivaretar sine interesser, og at legeerklæringen ikke gir grunnlag for noe annet. Klagen kan også bygge på at giveren klart manglet evne til å forstå fullmaktens betydning da den ble skrevet.

Klagen kan også vise til at det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget, for eksempel fordi han tidligere har misbrukt andres midler. Det kreves konkrete holdepunkter. At du mener en annen i familien burde hatt oppdraget, eller at du bare frykter misbruk, er ikke nok. Fullmaktsgiveren valgte selv hvem som skulle stå i fullmakten.

Slik kan søsken gripe inn på andre måter

Er bekymringen at fullmektigen misbruker stillingen (se hvordan misbruk kan stoppes), finnes det bedre veier enn klage på stadfestingen.

Du kan melde fra til statsforvalteren. Etter § 90 annet ledd skal fullmektigen på begjæring legge frem opplysninger om fullmaktsforholdet, og statsforvalteren kan pålegge regnskap og kreve innsyn i det der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser.

Du kan begjære vergemål. Søsken er blant dem som kan begjære det (§ 56), og § 91 sier at det da skal legges vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser og om det er behov for mer bistand. Er fullmektigen inhabil i en enkelt sak, for eksempel et salg til seg selv, kan søsken be om en verge for akkurat den saken (§ 86 andre ledd).

Til slutt kan fullmaktsgiveren selv tilbakekalle fullmakten, men bare så lenge vedkommende forstår betydningen av det (§ 89).

Kort oppsummert

• Stadfesting er et enkeltvedtak som kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse.
• Loven gir ikke søsken automatisk klagerett, og klageinteressen vurderes konkret.
• Klagefristen er tre uker fra underretningen kom frem (forvaltningsloven § 29).
• Klagen må bygge på vilkårene i § 84: formkravene i § 81, tilstanden i § 78, klar mangel på alder eller evne, ugyldige vitner eller en uegnet fullmektig.
• Søsken kan i stedet melde fra til statsforvalteren eller begjære vergemål (§§ 56 og 91).