Snø, is og takras mellom naboer: hvem har ansvaret?

Hva naboloven § 4 sier om takdrop og snøras

Naboloven § 4 har en egen regel for dette. Ingen må bygge slik at takdrop eller snøras faller ned på granneeiendom til skade eller ulempe for grannen. Regelen retter seg mot hvordan bygget er laget og plassert. Står taket nær grensen og skråner mot nabotomta, må bygget eller taket være utført slik at snøen ikke havner der.

Takdrop er vann som renner eller drypper fra takkanten. Om vinteren kan det fryse til is på bakken, trappen eller bilen til naboen. Snøras er snø eller is som glir av taket i større mengder. Begge er omfattet. Ordlyden krever at det skjer til skade eller ulempe for naboen. En liten mengde snø som lander på en ubrukt kant av tomta, er etter ordlyden noe annet enn en bil som blir skadet, eller en inngang som blir blokkert av is.

I tillegg gjelder den generelle regelen i naboloven § 2. Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på granneeiendom. Under ulempe hører også at noe må regnes som farlig. Regelen om snøras i § 4 er en spesialregel, men § 2 kan brukes på forhold som § 4 ikke dekker direkte.

Loven har ingen liste over hvilke tiltak som kreves, og den sier ikke noe om hvor langt fra grensen et tak må ligge. Hva som er nok, avhenger av taket, klimaet og hvordan tomtene ligger.

Loven gjelder dessuten bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold (§ 1). Har naboene avtalt hvordan snø fra taket skal håndteres, gjelder avtalen. Gjelder det en bygning i et sameie eller borettslag, kan det være spesielle regler. Se spørsmålet om naboloven i borettslag og sameier.

Slik kan naboen kreve at det rettes

Strider tilstanden mot § 4, har naboen etter § 10 krav på at den rettes. Retting betyr tiltak som gjør at snøen ikke lenger faller ned på naboeiendommen. Det kan være snøfangere på taket, endret takform eller renner og kantsikring som leder smeltevann bort. Kravet gjelder tilstanden, så det spiller ingen rolle hvem som bygde taket. Det kan rettes mot den som eier bygget.

Kravet om retting har unntak. Kommer rettingen til å medføre så store utlegg eller tap at det klart står i misforhold til gagnet, og det ikke er noe nevneverdig å legge tiltakshaveren til last, kan det gjøres unntak. Naboen skal da ha vederlag som ikke settes lavere enn skaden eller ulempen. Unntaket gjelder bare der misforholdet er klart.

Er det fare for alvorlig skade på naboeiendommen, kan naboen etter § 15 kreve at nødvendige sikringstiltak settes i verk på eierens kostnad. Det avgjøres ved naboskjønn.

Planlegger naboen å bygge nytt tak eller bygning nær grensen, kan du som nabo få avklart på forhånd hvordan det bør gjøres, ved naboskjønn etter § 7. Krever du skjønn, må det skje senest fire uker etter varselet, og tiltaket kan da ikke settes i verk uten særskilt samtykke fra skjønnet.

Slik går du fram i praksis. Ta bilder av taket, takkanten og snøen på tomta di, med dato. Skriv til naboen, beskriv hva som skjer og be om et bestemt tiltak, for eksempel snøfangere. Gi en rimelig frist. Skriv at du vil kreve erstatning hvis snøen forårsaker skade. Skjer ikke noe, kan saken tas videre til mekling eller forliksråd, som beskrevet i spørsmålet om forliksrådet.

Erstatning når snø eller is har gjort skade

Når snø eller is har skadet noe hos deg, er naboloven § 9 utgangspunktet. Den ansvarlige skal bøte det økonomiske tapet du lider av skade eller ulempe i strid med §§ 2 til 5, enten han selv eller noen han svarer for har vært uaktsom eller ikke. Du trenger altså ikke å bevise at naboen gjorde en feil. Det er nok at snøen kom fra et tak som ikke hindret dette i strid med § 4, og at du har et økonomisk tap.

Typiske tap er en bil med skade på lakk, panser eller frontrute, et skadet utemøbel, en knust takstein på en carport, eller en nedfallen renne. Utgifter til rydding og reparasjon kan kreves.

Kravet har begrensninger. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2, og da skal det tas hensyn til om eiendommen eller tingen tåler særlig lite. Burde du etter god granneskikk sagt fra tidligere, for eksempel hvis snøen hadde rast flere vintre uten at du reagerte, kan kravet falle bort eller bli satt ned (§ 9 tredje ledd). Erstatningen settes som hovedregel til én sum én gang for alle, men er det uvisst hvor lenge en tidsavgrenset virksomhet vil gi skade, kan retten fastsette den i terminer (§ 16).

Har du forsikring som dekker skaden, for eksempel kasko på bilen, påvirker det hva du kan kreve av naboen. Så langt det er på det rene at skaden kan kreves dekket av forsikring for tingskade, kan du bare gjøre erstatningskravet gjeldende mot den ansvarlige hvis skaden er voldt med forsett eller grov uaktsomhet av ham selv, eller i hans yrke eller ervervsvirksomhet (skadeserstatningsloven § 4-2). Det du ikke får dekket, som egenandelen, kan du kreve selv. Selskapet kan kreve regress bare så langt du selv kunne krevd (§ 4-3).

Krav om erstatning for personskade, for eksempel hvis noen blir truffet av is fra et tak, følger egne regler og omtales ikke her.

Snø og is som ikke er takras

Ikke alt snøproblem mellom naboer er takras etter § 4. Noen ganger er det snø som blir brøytet eller skuffet over på nabotomta.

For brøyting og måking finnes det ingen egen regel i naboloven. Kommer snø fra tomta di over på naboens grunn i så store mengder at det er til urimelig eller unødvendig ulempe, gjelder § 2. Loven har ingen fast regel for hvor mye snø en nabo må tåle. En naturlig mengde snø som blir liggende langs grensen etter vanlig måking, vil de fleste måtte regne med. Brøyter du all snøen over i naboens innkjørsel, er det noe helt annet.

For istapper og takis over en inngang, en vei eller en felles sti vil det ofte være naturlig å vurdere § 2, siden regelen også nevner at noe må regnes for farlig. Når faren gjelder personer, er det spørsmål om ansvar for personskade som følger egne regler.

Faller snøen fra et tak på din egen tomt, og naboen ikke blir berørt, er det ikke et naboforhold. Reglene i naboloven er til for det som går over eiendomsgrensen.

Kort oppsummert

• Ingen må bygge slik at takdrop eller snøras faller ned på nabotomta til skade eller ulempe (naboloven § 4). Snøras og takdrop mellom naboer er altså regulert direkte i loven.
• Strider tilstanden mot loven, kan naboen kreve at den rettes (§ 10), og ved fare for alvorlig skade kreve sikring på eierens kostnad (§ 15).
• Økonomisk tap kan kreves erstattet etter § 9 uten at skyld må bevises, men kravet kan lempes, og forsikring og skadeserstatningsloven § 4-2 påvirker hva du kan kreve.
• Snø som brøytes over på naboens tomt, vurderes etter den generelle regelen i § 2. Loven har ingen fast grense.
• Dokumenter skaden, skriv til naboen og be om konkrete tiltak.