Skjulte gebyrer i strømavtalen kan rammes av forbudet mot villedning
Et strømselskap som skjuler gebyrer eller fastbeløp for kunden, kan bryte forbudet mot villedende utelatelser i markedsføringsloven § 8. Paragrafen krever at selskapet gir all vesentlig prisinformasjon før avtalen inngås, slik at den reelle kostnaden fremgår tydelig for forbrukeren. Utelater selskapet et gebyr som er egnet til å påvirke forbrukerens valg, regnes det som ulovlig markedsføring selv om gebyret står nevnt et sted lenger nede i avtalevilkårene.
Hva et skjult gebyr faktisk er
Et skjult gebyr er en kostnad forbrukeren ender opp med å betale, uten at kostnaden ble tydelig presentert før avtalen ble inngått eller da den første regningen ble sendt. I strømbransjen dukker dette typisk opp som et fakturagebyr for papirfaktura, et "administrasjonsgebyr", et miljøpåslag eller et fastbeløp som i realiteten er bakt inn i en kilowattpris som ser lavere ut enn den egentlig er. Fellesnevneren er at forbrukeren ikke fikk vite om kostnaden på et tidspunkt hvor informasjonen kunne påvirke valget av leverandør.
Det er ikke gebyret i seg selv som gjør avtalen ulovlig. Strømselskaper kan i utgangspunktet ta betalt for fakturering, administrasjon og andre reelle kostnader. Problemet oppstår når kostnaden holdes tilbake fra den informasjonen kunden får se, eller når den presenteres på en måte som gir et misvisende bilde av totalprisen.
Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser
Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelse av vesentlig informasjon i markedsføring og ved avtaleinngåelse overfor forbrukere. Vesentlig informasjon omfatter blant annet den totale prisen, eller hvordan prisen beregnes dersom den ikke kan fastsettes på forhånd. Selger et strømselskap en avtale med en lav kilowattpris i markedsføringen, men legger på et fastbeløp eller gebyr som ikke nevnes der forbrukeren faktisk tar avgjørelsen sin, kan dette rammes av § 8.
Det avgjørende er om utelatelsen er egnet til å påvirke forbrukerens økonomiske beslutning — altså om en gjennomsnittsforbruker ville valgt annerledes med fullstendig informasjon. Loven ser ikke bare på hva som til slutt sto skrevet et sted i vilkårene, men på hva som faktisk ble kommunisert på det tidspunktet forbrukeren bestemte seg.
Forskjellen på et lovlig fastbeløp og en skjult kostnad
De fleste strømavtaler har et månedlig fastbeløp i tillegg til kilowattprisen, og denne prisstrukturen er ikke ulovlig i seg selv. Det som gjør et fastbeløp problematisk, er når det utelates fra prissammenligninger eller markedsføring der totalprisen står sentralt. Et eksempel: en kampanjepris markedsføres som "billigst i markedet" uten at fastbeløpet er tatt med i beregningen som ligger til grunn for påstanden. Da er det ikke fastbeløpet som er problemet, men at markedsføringen skaper et feilaktig inntrykk av hva strømmen faktisk koster over tid.
Samme vurdering gjelder gebyrer som legges til underveis, for eksempel et nytt fakturagebyr som innføres etter at avtalen er inngått, uten at det er varslet på en måte som gjør forbrukeren i stand til å forstå konsekvensen.
Energiloven gjør vernet ufravikelig
Energiloven kapittel 4 A gjelder alle avtaler om kjøp av strøm mellom kraftleverandør og forbruker, jf. energiloven § 4 A-1, og bestemmelsene der kan ikke fravikes til ugunst for forbrukeren. Det betyr at et strømselskap ikke kan avtale seg bort fra opplysningsplikten ved å formulere egne unntak i standardvilkårene. Kombinasjonen av markedsføringslovens forbud mot villedning og energilovens ufravikelige forbrukervern gjør at fastbeløp og påslag må regnes som en integrert del av prisen selskapet plikter å opplyse om — ikke som en tilleggsdetalj som kan gjemmes lenger ned i bestillingsløpet.
Fakturagebyr for papirfaktura er et av de vanligste tvistepunktene. Selskapet har normalt lov til å ta betalt for dette, men gebyret må ha vært opplyst før avtalen ble inngått — ikke først dukke opp på regningen. Et annet eksempel er et "miljøpåslag" eller "opprinnelsesgarantitillegg" som legges til utenom den prisen som ble vist i tilbudet. Et tredje er kampanjer der en lav pris gjelder de første tre månedene, mens den reelle prisen med fastbeløp og påslag først trer i kraft etterpå, uten at overgangen er tydelig fremhevet i markedsføringen. I alle disse tilfellene er spørsmålet det samme: fikk forbrukeren vite om kostnaden på et tidspunkt som gjorde det mulig å velge en annen leverandør i stedet?
Hvem fører tilsyn, og hva du kan gjøre
Forbrukertilsynet fører tilsyn med at strømselskaper overholder markedsføringsloven, og saker om villedende prisinformasjon kan meldes dit. Ved uenighet om selve avtaleforholdet kan Forbrukerrådet bistå med veiledning, og saken kan i siste instans bringes inn for Forbrukerklageutvalget.
Oppdager du et gebyr på fakturaen som ikke var opplyst da du inngikk avtalen, bør du be strømselskapet om skriftlig dokumentasjon på hvor og når gebyret faktisk ble opplyst — for eksempel en kopi av bestillingssiden eller ordrebekreftelsen. Kan selskapet ikke vise til dette, har du et konkret grunnlag for å kreve at gebyret strykes eller tilbakebetales, og for å klage til Forbrukertilsynet dersom selskapet ikke retter opp forholdet. Ta vare på skjermbilder av tilbudet du så da du bestilte — det er ofte den beste dokumentasjonen i en senere tvist, siden nettsider og kampanjetekster endres eller fjernes.
Kort oppsummert
Skjulte gebyrer i en strømavtale kan rammes av forbudet mot villedende utelatelser i markedsføringsloven § 8, fordi loven krever at vesentlig prisinformasjon gis før avtalen inngås. Fastbeløp er lovlig, men må opplyses tydelig og tas med i eventuelle prissammenligninger. Energiloven kapittel 4 A forsterker vernet ved å gjøre reglene ufravikelige til ugunst for forbrukeren. Finner du et uopplyst gebyr på regningen, bør du be om dokumentasjon på når det ble opplyst — og klage til Forbrukertilsynet dersom selskapet ikke kan vise til det.