På denne siden
På denne siden
Forbruker

Er det villedende å markedsføre lav pris uten å nevne påslaget?

4 min lesetid|Markedsføringsloven
Kort svarJA

Ja, det kan være villedende. Markedsføringsloven § 7 forbyr villedende handlinger, blant annet uriktige eller ufullstendige opplysninger om pris som er egnet til å påvirke forbrukerens økonomiske beslutning. Fremhever markedsføringen en svært lav spotpris uten å nevne påslaget som faktisk avgjør hva du ender opp med å betale, kan det rammes av forbudet.

Bygger på§ 7§ 8§ 6Markedsføringsloven

Prisen forbrukeren faktisk betaler, ikke bare spotprisen

Markedsføringsloven § 7 forbyr handelspraksis som inneholder uriktige opplysninger, eller som på annen måte er egnet til å villede forbrukeren om vesentlige forhold ved avtalen, deriblant pris og hvordan prisen beregnes. På en spotprisavtale er det den samlede kostnaden — spotpris pluss påslag — som avgjør hva du faktisk betaler for strømmen din. Markedsfører et strømselskap seg med formuleringer som "kjøp strøm til innkjøpspris" eller fremhever et tall som ser lavt ut uten at påslaget er like synlig, kan helhetsinntrykket bli villedende selv om hver enkelt opplysning isolert sett er korrekt.

Vurderingen etter § 7 tar utgangspunkt i hvordan en gjennomsnittlig forbruker med normal oppmerksomhet vil oppfatte markedsføringen, ikke hvordan en jurist eller en spesielt kritisk leser ville tolket hver formulering separat. Det er derfor ikke noe forsvar for selskapet at påslaget «egentlig» var nevnt et sted, dersom den samlede fremstillingen i praksis skaper et misvisende inntrykk av hva strømmen koster.

Hva som skiller lovlig fremheving fra villedning

Det er ikke forbudt å fremheve at spotprisen i seg selv er lav eller variabel — det er en riktig beskrivelse av hvordan en slik avtale fungerer. Problemet oppstår når påslaget, som er leverandørens faste fortjenestemargin, blir så underordnet i presentasjonen at den gjennomsnittlige forbrukeren ikke fanger opp at den kommer i tillegg. Avgjørende er helhetsinntrykket markedsføringen skaper: er påslaget nevnt i en liten fotnote eller først etter flere klikk, mens den lave prisen dominerer overskrift og bilde, trekker det i retning av at markedsføringen er villedende etter § 7.

Forskjellen på § 7 og § 8 i denne sammenhengen

Markedsføringsloven skiller mellom villedende handlinger, altså aktive, uriktige eller misvisende påstander etter § 7, og villedende utelatelser, altså at vesentlig informasjon holdes tilbake eller gis for utydelig, etter § 8. I praksis glir de to ofte over i hverandre når det gjelder prismarkedsføring: en overskrift som fremhever en lav pris er en aktiv påstand som kan rammes av § 7 dersom den skaper et misvisende helhetsinntrykk, mens selve det å ikke nevne påslaget i samme skjermbilde kan rammes av § 8 som en utelatelse av vesentlig prisinformasjon. Begge bestemmelsene håndheves av Forbrukertilsynet, som har vært aktivt på nettopp strømmarkedet de siste årene.

Eksempler fra praksis

Typiske eksempler som Forbrukertilsynet har grepet fatt i, er sammenligningstjenester og annonser som viser "fra"-priser basert på et minimumsforbruk som er urealistisk lavt for en vanlig husholdning, eller kampanjesider der selve påslaget bare vises etter at kunden har fylt ut personopplysninger og kommet et godt stykke inn i bestillingsprosessen. Et annet mønster er å sammenligne egen pris med en høyere, generisk "markedspris" uten å oppgi hva sammenligningen faktisk bygger på. Fellestrekket er at forbrukeren først for sent får den informasjonen som er nødvendig for å ta en informert beslutning.

Et beslektet mønster er kampanjer der en svært lav pris bare gjelder de første ukene eller månedene av avtalen, mens hovedparten av avtaleperioden faktureres med et vesentlig høyere påslag. Er overgangen mellom introduksjonsprisen og den ordinære prisen utydelig fremstilt, kan hele kampanjen fremstå villedende, selv om hvert enkelt tidsrom isolert sett er riktig priset i tråd med det som til slutt står i avtalen.

Dette kan du gjøre hvis du opplever markedsføringen som villedende

Ta skjermbilde av annonsen eller kampanjesiden med dato, og noter hvor i bestillingsprosessen påslaget eventuelt først ble synlig. Har du selv inngått en avtale basert på markedsføring du i ettertid opplever som villedende, er dette relevant både for en eventuell klage til Forbrukertilsynet og for din egen sak dersom du ønsker å komme deg ut av avtalen. Forbrukertilsynet behandler ikke ditt individuelle krav om penger tilbake, men en veldokumentert klage kan bidra til at selskapet endrer praksis for fremtidige kunder. Ditt eget krav, som å komme ut av avtalen uten gebyr, tar du opp direkte med selskapet eller via Elklagenemnda.

Jo raskere du sikrer dokumentasjonen, desto bedre. Kampanjesider endres ofte, og et tilbud du så for noen uker siden kan være justert eller fjernet innen du kommer tilbake til det. Lagre gjerne hele siden, ikke bare et enkelt utsnitt, slik at både overskrift, det fremhevede tallet og eventuell finskrift med påslagsinformasjon er dokumentert i sammenheng. Noter også hvilken nettleser og enhet du brukte, og om markedsføringen kom via en annonse, et nyhetsbrev eller selskapets egen nettside, siden dette kan ha betydning for hvordan saken vurderes videre av Forbrukertilsynet i etterkant.

Kort oppsummert

Å markedsføre en lav spotpris uten å synliggjøre påslaget som faktisk avgjør sluttprisen, kan være villedende etter markedsføringsloven § 7, og ofte også etter § 8 om villedende utelatelser. Avgjørende er helhetsinntrykket markedsføringen skaper for en gjennomsnittlig forbruker, ikke om hver enkelt opplysning isolert er korrekt. Dokumenter markedsføringen med skjermbilde, vurder å klage til Forbrukertilsynet på selve praksisen, og ta din egen økonomiske sak videre til strømselskapet eller Elklagenemnda.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak