Et påslag som ikke er avtalt på forhånd, kan ikke kreves

Påslaget er en del av selve prisavtalen, ikke en tilleggstjeneste

Et påslag er det kraftleverandøren legger på toppen av den rene kraftprisen, som regel et fast antall øre per kilowattime, for sin egen fortjeneste og administrasjon. På en spotprisavtale er dette gjerne det eneste kraftleverandøren faktisk tjener på, ettersom selve spotprisen bestemmes av markedet time for time. Fordi påslaget er en priskomponent, ikke en frivillig ekstratjeneste, er det lett å tro at leverandøren fritt kan justere det. Det stemmer ikke. Markedsføringsloven § 11 forbyr betaling for noe forbrukeren ikke uttrykkelig har avtalt, og et påslag som ligger over det som ble opplyst ved avtaleinngåelsen, faller inn under dette forbudet, på samme måte som ethvert annet betalingskrav som mangler et gyldig samtykke.

Prinsipielt er det ingen forskjell på et uavtalt påslag og en uavtalt tilleggstjeneste — begge er former for at selskapet krever betaling for noe utover det du faktisk sa ja til. Forskjellen ligger i hvor lett feilen er å oppdage: en tilleggstjeneste dukker gjerne opp som en egen, navngitt post på fakturaen, mens et for høyt påslag er skjult inne i selve kilowattprisen og krever at du selv regner deg frem til avviket.

Slik oppstår et uavtalt påslag i praksis

Det vanligste er markedsføring med et lavt eller "null i påslag"-tilbud som senere viser seg å gjelde en kort innledende periode, uten at det sto tydelig i selve avtalebekreftelsen. Et annet mønster er at kunden aksepterte ett produkt på nettsiden, men fikk tilsendt en ordrebekreftelse med et annet, høyere påslag, uten at avviket ble påpekt. Det forekommer også at selskaper endrer påslaget administrativt ved en "produktopprydding" og forutsetter at kunden ikke leser en generell e-post om endringen som ren informasjon. Ingen av disse fremgangsmåtene erstatter et uttrykkelig samtykke til det konkrete, nye påslaget.

Et fjerde mønster oppstår ved fornyelse av avtaler uten fast sluttdato. Har du en løpende avtale som i utgangspunktet ble inngått med et lavt introduksjonspåslag, kan selskapet ikke uten videre la påslaget "gli over" til et høyere standardnivå bare fordi det har gått en stund. En eventuell økning må enten være avtalt fra start med en klar dato for når introduksjonstilbudet opphører, eller varsles på nytt etter de vanlige reglene for prisendring i løpende avtaler.

Hva du skal sammenligne fakturaen med

Se etter tallet i den opprinnelige avtalebekreftelsen eller ordrebekreftelsen — ikke i markedsføringen du så før du bestilte, som kan ha vært en kampanjepris. Sammenlign dette tallet, i øre per kWh, med det som faktisk er lagt til grunn på fakturaen din. Mange strømselskap spesifiserer påslaget som egen linje på fakturaen eller i en detaljert prisoversikt tilgjengelig i kundeportalen. Er avviket til din ulempe og uten at du har fått og akseptert et nytt tilbud, er det trolig et uavtalt påslag i lovens forstand.

Har du vanskelig for å finne det opprinnelige tallet, kan du be strømselskapet skriftlig om å oppgi hva påslaget var på avtaletidspunktet, og be dem vise til hvor i bestillingsprosessen dette ble opplyst. Et selskap som ikke kan dokumentere hva som opprinnelig ble avtalt, har et svakere utgangspunkt for å forsvare et senere, høyere påslag enn det kunden har for å bestride det. Manglende dokumentasjon fra selskapets side bør derfor tolkes i din favør som forbruker, ikke behandles som en uavklart gråsone selskapet kan la ligge ubesvart.

Dette skiller seg fra en lovlig prisendring

Et strømselskap kan endre påslaget i løpet av avtaleperioden, men bare etter reglene i energiloven kapittel 4 A om varsling — normalt minst 30 dagers skriftlig varsel før en ugunstig endring trer i kraft, med rett for deg til å si opp avtalen kostnadsfritt i mellomtiden. Det som er ulovlig etter § 11, er å fakturere et høyere påslag enn det som opprinnelig ble avtalt, uten at en slik varslet endring i det hele tatt har funnet sted. Med andre ord: selskapet kan endre prisen fremover i tid med varsel, men kan ikke late som om et høyere påslag alltid har vært en del av avtalen din.

De to problemstillingene kan også opptre samtidig, og da er det lurt å holde dem fra hverandre i egen dokumentasjon. Spørsmål én er om det i det hele tatt ble sendt et varsel om endringen. Spørsmål to, dersom svaret er ja, er om varselet var gyldig — altså om det ble sendt minst 30 dager før, med et konkret tall og til riktig adresse. Mangler ett av disse to elementene, har du et krav uansett hvilket av dem som svikter.

Slik bestrider du et uavtalt påslag

Ta skjermbilde eller kopi av ordrebekreftelsen du fikk da du inngikk avtalen, og sammenlign den skriftlig med fakturaen. Send en skriftlig henvendelse til strømselskapet der du ber om en forklaring på avviket og viser til det avtalte tallet. Be om at påslaget rettes tilbake i tid, ikke bare fra dags dato, dersom differansen har løpt over flere fakturaperioder. Er svaret utilfredsstillende, kan du sende saken til Elklagenemnda, som behandler tvister mellom strømkunder og kraftleverandører, inkludert uenighet om prisvilkår. En klage dit koster ikke noe for deg som forbruker.

Beregn gjerne selv hvor mye det uavtalte påslaget faktisk utgjør i kroner, ved å multiplisere differansen i øre per kWh med ditt eget forbruk i den aktuelle perioden. Et konkret kronebeløp gjør det enklere både for deg å vurdere om det er verdt å forfølge saken, og for strømselskapet å vurdere og eventuelt godkjenne kravet uten omkamp. Husk å be om skriftlig bekreftelse når selskapet retter opp feilen, slik at du har dokumentasjon på at saken faktisk er avsluttet dersom det samme mot formodning skulle dukke opp igjen på en senere faktura fra samme leverandør en gang i fremtiden.

Kort oppsummert

Et påslag på kraftprisen som avviker fra det du faktisk avtalte, kan strømselskapet ikke kreve inn. Markedsføringsloven § 11 krever et uttrykkelig samtykke til betalingsforpliktelsen, og et påslag som er høyere enn det opprinnelige avtaletallet uten et gyldig, varslet tillegg, mangler dette samtykket. Sammenlign alltid ordrebekreftelsen med fakturaen, be om skriftlig forklaring på avvik, og ta saken videre til Elklagenemnda dersom strømselskapet ikke retter opp feilen.