Skjulte diagnoser ved tegning kan svekke dyreforsikringens dekning.

Hva regnes som en skjult diagnose ved tegning av dyreforsikring?

En skjult diagnose er en helsetilstand hos dyret som allerede var kjent, for eksempel gjennom en veterinærkonsultasjon eller journalført undersøkelse, men som ikke ble opplyst da du fylte ut helseerklæringen ved tegning. Har veterinæren notert "tidlige tegn til hofteleddsdysplasi" i journalen etter en undersøkelse måneder før du tegnet forsikringen, er dette en konkret opplysning du kjente til. Å la være å nevne dette, enten fordi du glemte det eller håpet det ikke var relevant, kan rammes av opplysningsplikten i forsikringsavtaleloven § 4-2.

Er det forskjell på en kjent diagnose og en mistanke uten bekreftelse?

Ja, dette skillet har betydning. Har veterinæren kun observert at hunden "beveger seg litt stivt" uten å konkludere med noen diagnose, er dette noe annet enn en bekreftet, journalført tilstand. Jo mer konkret og bekreftet informasjonen var på tegningstidspunktet, jo klarere er det at du hadde en opplysning å gi. Var det derimot bare en vag observasjon uten videre oppfølging, kan det være vanskeligere for selskapet å hevde at du bevisst skjulte noe du visste var en diagnose.

Hvordan skiller selskapet mellom uaktsom og svikaktig fortielse her?

Har du glemt en eldre, mindre alvorlig undersøkelse fordi den virket ubetydelig den gang, kan dette vurderes som uaktsom opplysningssvikt, som kan gi delvis avkortning. Har du derimot bevisst latt være å nevne en kjent, alvorlig diagnose fordi du visste det ville påvirke prisen eller om dyret i det hele tatt fikk forsikring, nærmer situasjonen seg forsettlig eller svikaktig opplysningssvikt, som kan gi selskapet fullt ansvarsfritak for skader knyttet til nettopp den lidelsen.

Rammer dette bare den skjulte diagnosen, eller hele forsikringen?

Normalt knyttes konsekvensen til den konkrete lidelsen opplysningssvikten gjelder. Er det hofteleddene som var kjent skadet, vil avslag eller avkortning typisk gjelde behandling knyttet til nettopp dette, mens andre, urelaterte skader, som en akutt tannskade, kan vurderes uavhengig. Er opplysningssvikten derimot så alvorlig og gjennomgripende at hele grunnlaget for avtalen fremstår som villedende, kan selskapet i ytterste konsekvens hevde at hele forsikringsforholdet er ugyldig fra start.

Hva bør du opplyse om når du tegner dyreforsikring?

Vær grundig og ærlig i helseerklæringen for å unngå problemer senere:

• Gå gjennom dyrets veterinærjournal før du svarer på helsespørsmålene.
• Opplys om alle kjente diagnoser, også dem som virker mindre alvorlige.
• Nevn tidligere symptomer selv om de aldri fikk en endelig diagnose, dersom du er i tvil.
• Ta vare på kopi av helseerklæringen og eventuelle journalutdrag du sendte inn.
• Kontakt selskapet ved usikkerhet om noe bør opplyses, i stedet for å utelate det.

Har det betydning om diagnosen ble stilt av en annen veterinær enn den jeg bruker nå?

Nei, opplysningsplikten knytter seg til hva du som eier faktisk visste, ikke til hvilken klinikk som stilte diagnosen. Har hunden vært hos en annen veterinær tidligere og fått påvist begynnende hofteleddsdysplasi der, gjelder opplysningsplikten fullt ut selv om du siden har byttet til en ny klinikk og journalen ikke automatisk følger med til den nye veterinæren. Selskapet kan be om innsyn i hele dyrets journalhistorikk, ikke bare journalen fra den klinikken du bruker i dag, nettopp for å avdekke om det finnes eldre, relevante opplysninger. Er du usikker på hva som faktisk står i eldre journaler fra en klinikk du ikke lenger bruker, kan det være lurt å be om en journalutskrift derfra før du tegner ny forsikring, slik at du kan svare korrekt på helseerklæringen i stedet for å basere deg på hukommelsen alene. Dette gjelder også når du bytter dyreforsikringsselskap: det nye selskapet kjenner ikke automatisk til historikken fra det gamle, og en fullstendig journalutskrift gjør at du unngår å svare feil på spørsmål du rett og slett har glemt fra en tidligere klinikk.

Er diagnosen stilt etter tegningstidspunktet, kan den ikke ha vært en opplysning du hadde plikt til å gi ved tegningen, uansett hvor alvorlig tilstanden senere viser seg å være. Forsikringsavtaleloven § 4-1 knytter opplysningsplikten til det du visste eller burde forstått på nettopp det tidspunktet du fylte ut helseerklæringen, ikke til kunnskap som kommer til senere gjennom normal oppfølging hos veterinær. Har hunden vist helt normal helse ved tegning, og en arvelig disponert lidelse først viser symptomer og blir diagnostisert et år senere, er dette en dekket utvikling, ikke en skjult diagnose. Selskapet kan likevel be om å se journalen fra før tegningstidspunktet for å bekrefte at det virkelig ikke fantes tidligere tegn, og det er nettopp denne kronologiske grensen som avgjør om forholdet rammes av opplysningsplikten eller ikke.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-2 kan ramme skjulte, kjente diagnoser ved tegning av dyreforsikring.
• Avgjørende er hva du faktisk visste om dyrets helse, dokumentert gjennom veterinærjournal.
• Uaktsom fortielse gir mildere konsekvens enn bevisst, forsettlig eller svikaktig fortielse.
• Konsekvensen knyttes normalt til den konkrete lidelsen, ikke automatisk hele forsikringen.
• Vær grundig og ærlig i helseerklæringen, og gå gjennom journalen før du svarer.