§ 4-2. Følger når du har brutt opplysningsplikten

Paragrafen svarer på hva som skjer når forsikringstakeren ikke har fulgt opplysningsplikten i § 4-1 (plikten til å gi riktige og fullstendige svar om risikoen og til å opplyse om vesentlige forhold). Loven skiller mellom to grader. Har forsikringstakeren snytt selskapet med vilje (svik), og en skade har inntruffet, er selskapet helt uten ansvar. Er feilen ikke svikaktig, men likevel ikke så liten at den kan avfeies, kan selskapet redusere erstatningen eller nekte helt.

I den siste gruppen er det en samlet vurdering. Loven nevner fire ting: hvor mye feilen betydde for selskapets vurdering av risikoen, hvor skyldig forsikringstakeren er, hvordan skaden forløp, og andre forhold.

Paragrafen inngår i en rekke regler om ansvar og opplysninger. § 4-3 gir selskapet i tillegg rett til å si opp forsikringen når det oppdager uriktige opplysninger. § 4-4 begrenser hva selskapet kan gjøre med feilene: det kan ikke påberope seg forhold det kjente eller burde ha kjent til, og heller ikke forhold som var uten betydning for det. Selskapet kan også ta forbehold etter § 4-5 når det av særlige grunner ikke kan få opplysninger, og etter § 4-6 ved endring av risikoen. § 3-9 sier at forsikringstakeren får igjen for mye betalt premie hvis forsikringen opphører i løpet av perioden, også når selskapet ellers er fritatt for ansvar.

Eksempel: Forsikringstakeren svarer feil på et spørsmål, men uten forsett, og feilen hadde liten betydning for selskapets risikovurdering. Hadde forsikringstakeren derimot skjult noe med vilje, er selskapet helt uten ansvar.