§ 4-1. Din plikt til å gi riktige opplysninger om risikoen

Paragrafen setter opp forsikringstakerens opplysningsplikt. Når en avtale inngås eller fornyes, kan selskapet stille spørsmål om forhold som har betydning for risikovurderingen. Du må svare riktig og fullstendig. I tillegg må du av eget tiltak opplyse om særlige forhold som du må forstå er vesentlige for selskapet. Når selskapet ber om helseopplysninger, gjelder også reglene i § 13-1, § 13-1a, § 13-1b og § 13-1c.

Oppdager du senere at du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, må du melde fra til selskapet uten unødig venting.

De fire paragrafene om helseopplysninger begrenser og utfyller plikten. Etter § 13-1 skal selskapet informere om opplysningsplikten, og skriftlige spørsmål skal ha en kort og lettfattelig forklaring på hvorfor de har betydning og hva svarene kan bety. § 13-1a sier at selskapet kan be om opplysninger som kan ha betydning for risikoen, og at du skal svare så lenge selskapet ikke har påtatt seg å dekke forsikringen. Etter § 13-1b kan selskapet ikke be om helseopplysninger som er mer enn ti år gamle, og etter § 13-1c kan helseopplysninger som er innsamlet eller ikke slettet i strid med lov, ikke brukes av selskapet.

Følgene av å svare galt står i de nærmeste paragrafene. Har du svikaktig forsømt plikten og det har inntruffet et forsikringstilfelle, er selskapet uten ansvar (§ 4-2). Selskapet kan si opp forsikringen med 14 dagers varsel når opplysningene er uriktige eller ufullstendige på et vesentlig punkt, og ved svik med øyeblikkelig virkning (§ 4-3). Selskapet kan ikke påberope seg mangelfulle opplysninger det kjente til eller burde ha kjent til, eller som var uten betydning for det (§ 4-4). § 4-5 lar selskapet ta forbehold om ansvarsfrihet eller begrensning når det av særlige grunner er avskåret fra å få opplysninger om et bestemt forhold. § 6-2 (taksert forsikringsverdi) viser også hit.

I en sak for Finansklagenemnda (FinKN 2026-247) fikk selgeren av en bolig ved en jernbane beskjed om at forsikringen ville bli avkortet fordi han ikke hadde nevnt rystelser fra tog. Nemnda ga selgeren medhold. Selskapet kunne ikke avkorte, og det kom for sent med begrunnelsen. Det åpne spørsmålet kunne derfor ikke brukes som grunnlag for avkortning etter denne paragrafen.