Kan dyreforsikringen avslå fordi lidelsen kalles «medfødt»?

Hva menes med en medfødt lidelse hos dyr?

Medfødt betyr at anlegget for tilstanden var til stede allerede ved fødselen, selv om symptomene først viser seg langt senere. Mange arvelige tilstander hos hund og katt kan ligge latente i flere år før de gir synlige plager. At noe er medfødt i medisinsk forstand, sier derfor ikke i seg selv noe om hvorvidt du kjente til det, eller kunne ha kjent til det, da du tegnet forsikringen for dyret.

Kan selskapet avslå bare fordi lidelsen kalles medfødt?

Nei, ikke uten videre. Forsikringsavtaleloven § 4-2 knytter konsekvensene til om opplysningsplikten faktisk ble forsømt ved tegning, ikke til hvordan en diagnose senere klassifiseres medisinsk. Selskapet må vise at du på tegningstidspunktet kjente til symptomer eller tegn som du burde ha opplyst om, ikke bare at veterinæren i ettertid mener anlegget var medfødt. Et avslag som utelukkende viser til ordet «medfødt», uten en slik konkret vurdering, er ikke automatisk holdbart.

Hva er forskjellen på visst og ukjent ved tegning?

Hadde dyret allerede synlige symptomer, eller hadde du fått en diagnose fra veterinær før du tegnet forsikringen, taler mye for at du burde ha opplyst om det. Var derimot tilstanden helt uten synlige tegn, og ingen kunne ha oppdaget den uten spesialundersøkelser, er det vanskeligere for selskapet å hevde at opplysningsplikten er forsømt. Si at du kjøper en valp uten kjent sykehistorie, og valpen senere viser seg å ha en arvelig hjertefeil ingen kunne sett tidligere — det ligger nærmere et tilfelle selskapet må dekke enn et opplysningssviktstilfelle.

Hvorfor er dette temaet spesielt vanlig i dyreforsikring?

Mange raser har kjente disposisjoner for bestemte arvelige lidelser, og selskapene er ofte kjent med disse rasemønstrene på et generelt nivå. Det gjør det fristende for et selskap å peke på at en lidelse er «typisk medfødt for rasen» som en snarvei til avslag, uten å vurdere om akkurat dette dyret faktisk hadde synlige tegn ved tegning. En generell rasedisposisjon er likevel noe annet enn konkret kunnskap om at akkurat ditt dyr hadde tilstanden, og det er den konkrete kunnskapen som er avgjørende etter § 4-2.

Hvordan bør du forholde deg til en slik begrunnelse?

Får du et avslag med henvisning til at lidelsen er medfødt, bør du be selskapet konkretisere hvilke opplysninger de mener du burde ha gitt, og når du etter deres syn burde ha kjent til tilstanden. Har du dokumentasjon fra veterinær som viser at symptomene ikke var til stede eller kjent før tegningen, er det sentralt bevis å legge frem. Er du uenig i avslaget, kan saken bringes videre til Finansklagenemnda for vurdering.

Kan tidligere eier av dyret ha kjent til noe du ikke visste om?

Har du kjøpt eller adoptert dyret fra en tidligere eier, kan spørsmålet oppstå om den forrige eieren visste om tilstanden uten å informere deg. Dette er i utgangspunktet et forhold mellom deg og den forrige eieren, ikke noe som automatisk kan tilskrives deg etter § 4-2, siden opplysningsplikten din knytter seg til hva du selv visste eller burde ha forstått på tegningstidspunktet. Har du fått med deg dyrets tidligere veterinærjournal ved overtagelsen, er det likevel lurt å lese den grundig før du svarer på helsespørsmålene ved tegning.

Er det dokumentert at symptomer var til stede allerede før tegning, selv om selve diagnosen først ble stilt senere, kan selskapet argumentere for at du burde ha nevnt symptomene, selv uten en endelig diagnose. Motsatt, dersom verken symptomer eller tegn forelå før tegning, styrker det din sak, uavhengig av at legene i ettertid klassifiserer den underliggende årsaken som medfødt. Det er altså tidspunktet for observerbare tegn, ikke tidspunktet for den formelle diagnosen, som er mest avgjørende i vurderingen. Har veterinæren skrevet i journalen at symptomene «sannsynligvis har utviklet seg over tid», er det verdt å be om en presisering av når de tidligste tegnene faktisk kan tidfestes, siden en upresis formulering lett kan tolkes i selskapets favør uten videre motforestillinger. Be gjerne veterinæren om å skrive en tydelig, tidfestet uttalelse dersom det er mulig, fremfor å la en vag formulering i journalen stå ukommentert. En slik presisering koster lite, men kan vise seg å bli avgjørende dersom selskapet senere bygger avslaget sitt på nettopp denne typen upresise formuleringer.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-2 knytter avslag til forsømt opplysningsplikt, ikke til medisinsk klassifisering som medfødt.
• Selskapet må vise at du kjente til eller burde ha kjent til lidelsen ved tegning.
• Symptomfrie, ukjente tilstander ved tegning svekker grunnlaget for avslag.
• En generell rasedisposisjon er ikke det samme som konkret kunnskap om ditt eget dyr.
• Veterinærdokumentasjon fra før tegningstidspunktet er sentralt bevis i slike saker.