På denne siden
På denne siden
Forsikring

Må jeg opplyse om kjente lidelser da jeg tegnet dyreforsikring?

4 min lesetid
Kort svarJA

Ja, du må opplyse om kjente lidelser hos dyret ditt når du tegner dyreforsikring, selv om selskapet ikke spør konkret om akkurat den diagnosen. Etter forsikringsavtaleloven § 4-1 skal du gi riktige og fullstendige svar på spørsmålene selskapet stiller, og i tillegg opplyse av eget tiltak (uten at du blir spurt direkte) om forhold du forstår er vesentlige for selskapets vurdering av risikoen. En kjent lidelse hos et dyr, for eksempel en diagnostisert leddsykdom, er typisk nettopp en slik vesentlig opplysning.

Hva innebærer opplysningsplikten når jeg tegner dyreforsikring?

Opplysningsplikten etter forsikringsavtaleloven § 4-1 består av to deler. Den ene er å svare riktig og fullstendig på spørsmålene selskapet faktisk stiller ved tegning, for eksempel om rase, alder og tidligere sykdommer. Den andre delen er egeninitiativplikten: du skal opplyse om forhold du selv forstår er vesentlige for risikovurderingen, selv om selskapet ikke har spurt direkte om nettopp det forholdet. Begge deler skal vurderes samlet når selskapet i etterkant tar stilling til om opplysningsplikten er oppfylt.

Må jeg si fra selv om lidelsen virker triviell for meg?

Ja, dersom lidelsen er av en art som normalt påvirker risikoen for fremtidige veterinærutgifter, bør den opplyses uansett hvor liten du selv synes den er. Si at hunden din har fått påvist en mild, men kronisk leddlidelse hos veterinær. Selv om den ikke plager dyret i det daglige, er dette informasjon et forsikringsselskap normalt vil vurdere som relevant for både pris og dekning.

Hva regnes som en «kjent» lidelse i denne sammenhengen?

En kjent lidelse er noe du faktisk visste om, typisk fordi en veterinær har diagnostisert eller behandlet dyret for forholdet før du tegnet forsikringen. Det skiller seg fra forhold du ikke hadde grunn til å kjenne til, som en skjult tilstand ingen har oppdaget ennå. Du kan bare opplyse om det du faktisk hadde kunnskap om på tegningstidspunktet. Har veterinæren derimot bekreftet en klar diagnose, er det liten tvil om at forholdet var kjent for deg på tegningstidspunktet.

Har dyret vist symptomer som aldri ble utredet eller diagnostisert, kan det være vanskeligere å si at du «kjente til» en bestemt lidelse i lovens forstand. Opplysningsplikten gjelder det du faktisk visste eller hadde grunn til å forstå, ikke enhver mulig fremtidig sykdom. Har veterinæren likevel nevnt en mistanke muntlig uten formell diagnose, kan det være tryggest å opplyse om denne mistanken også, fremfor å vente på en endelig avklaring som kanskje aldri kommer.

Hva skjer hvis jeg ikke nevner en kjent lidelse ved tegning?

Dersom du unnlater å nevne en lidelse du kjente til, og lidelsen senere fører til et krav, kan selskapet vurdere at opplysningsplikten er brutt. Konsekvensen avhenger av om unnlatelsen var bevisst eller uaktsom: bevisst fortielse kan frata deg retten til erstatning for det forholdet helt, mens en uaktsom forglemmelse kan gi en mildere reaksjon, avhengig av hvor stor betydning opplysningen hadde. Dette gjelder selv om den senere skaden isolert sett ikke har noen direkte sammenheng med selve lidelsen du unnlot å nevne, dersom opplysningen likevel hadde betydning for om selskapet i det hele tatt ville tegnet forsikringen på de vilkårene som ble avtalt.

Har dyret ingen kjent sykdomshistorikk fordi det er ungt, er det naturligvis lite eller ingenting å opplyse om utover det selskapet spør om direkte, som rase og opprinnelse. Egeninitiativplikten aktualiseres i praksis mest når du faktisk sitter på kunnskap om noe selskapet ikke automatisk får vite om gjennom sine standardspørsmål, ikke som et krav om å gjette på fremtidige lidelser som ingen ennå kjenner til.

Gjelder plikten også når jeg fornyer dyreforsikringen senere?

Opplysningsplikten er først og fremst knyttet til tegningstidspunktet, altså når avtalen inngås. Ved en ren fornyelse av en løpende avtale er situasjonen noe annerledes enn ved nytegning, men oppstår det nye, vesentlige forhold i mellomtiden som selskapet spør om i forbindelse med endringer i avtalen, bør du svare like fullstendig som ved førstegangstegningen. Er du usikker på om noe har endret seg siden forrige tegning, er det bedre å nevne det enn å la spørsmålet stå ubesvart.

Er du i tvil om en tidligere hendelse hos veterinær er vesentlig nok til å nevnes, be gjerne veterinæren om en kort oppsummering av journalen før du tegner forsikringen. Ta kontakt med selskapet direkte dersom du fortsatt er usikker, og spør konkret om det aktuelle forholdet bør meldes inn. Det er langt bedre å oppgi ett forhold for mye enn å utelate noe som senere viser seg å ha hatt betydning for et krav.

Kort oppsummert

  • Forsikringsavtaleloven § 4-1 pålegger deg å svare riktig på spørsmål og opplyse om vesentlige forhold av eget tiltak.
  • En kjent lidelse hos dyret, som en diagnostisert leddsykdom, regnes normalt som en vesentlig opplysning.
  • Du kan bare opplyse om det du faktisk visste om på tegningstidspunktet.
  • Å unnlate å nevne en kjent lidelse kan svekke retten til erstatning senere, avhengig av om det var bevisst eller uaktsomt.
  • Vær like nøye med opplysninger ved endringer i avtalen som ved førstegangstegning.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak