Kan dyreforsikringen avslå på grunn av en skjult diagnose?

Hva regnes som en skjult diagnose ved tegning av dyreforsikring?

En skjult diagnose er en kjent helsetilstand hos dyret som ikke ble opplyst da forsikringen ble tegnet. Si at hunden din allerede hadde fått påvist en leddlidelse hos veterinær før du tegnet forsikringen, men du krysset av «nei» på spørsmålet om kjente helseproblemer. Blir lidelsen senere aktuell for et erstatningskrav, vil selskapet undersøke om dette var en opplysning du satt på allerede ved tegning, og om den var vesentlig for hvordan selskapet vurderte risikoen.

Hva er forskjellen mellom å vite og å burde ha visst om en diagnose?

Loven skiller mellom det du faktisk visste, og det du ikke hadde grunnlag for å vite. Hadde veterinæren stilt en klar diagnose før tegningsdatoen, og du unnlot å nevne den, ligger dette nærmere en bevisst fortielse. Var symptomene derimot uklare, sporadiske, eller aldri undersøkt av veterinær før tegningen, er det vanskeligere å si at du «skjulte» noe du faktisk ikke kjente til. Denne forskjellen er avgjørende for om § 4-2 rammer deg som svikaktig eller bare uaktsom, eller ikke i det hele tatt.

Kan selskapet avslå hele kravet, eller bare sette ned erstatningen?

Svaret avhenger av graden av skyld. Var fortielsen svikaktig, gir § 4-2 selskapet rett til å stå helt uten ansvar for kravet som følger av den skjulte diagnosen. Var den bare uaktsom, altså at du burde ha forstått at opplysningen var relevant uten at du bevisst prøvde å lure selskapet, kan erstatningen i stedet settes ned. Hvor mye den settes ned, avhenger av hvor klanderverdig forholdet fremstår, og av hvor stor betydning opplysningen hadde for selskapets risikovurdering.

Hva om jeg genuint ikke visste om lidelsen selv?

Har du aldri fått noen indikasjon på lidelsen før forsikringen ble tegnet, faller saken utenfor det § 4-2 rammer, fordi bestemmelsen forutsetter at du har forsømt en opplysningsplikt du faktisk hadde grunnlag for å oppfylle. Selskapet kan likevel avslå kravet av andre grunner, for eksempel hvis vilkårene generelt unntar medfødte eller tidligere tilstander uavhengig av om eieren kjente til dem. Det er derfor lurt å be om en konkret begrunnelse hvis du får avslag, slik at du vet om det bygger på opplysningssvikt etter loven, eller på et unntak i vilkårene.

Hvordan unngår jeg denne fellen ved tegning?

Gå gjennom dyrets veterinærjournal før du svarer på tegningsspørsmålene, og opplys om alt som er undersøkt eller behandlet, selv om det virker uvesentlig for deg. Er du i tvil om noe er relevant, er det tryggere å nevne det og la selskapet vurdere det, enn å utelate det og risikere at det senere tolkes som en skjult diagnose etter § 4-2.

Er dyret solgt eller overført til deg etter at forsikringen først ble tegnet av en tidligere eier, kan det oppstå spørsmål om hvem som egentlig satt med kunnskapen om en diagnose på tegningstidspunktet. Har du overtatt en eksisterende forsikringsavtale, er det som regel opplysningene gitt ved den opprinnelige tegningen som legges til grunn, mens en helt ny avtale i ditt navn krever at du selv svarer riktig ut fra det du faktisk vet eller har fått opplyst av selger eller tidligere veterinær. Er du usikker på dyrets sykehistorikk ved et eierskifte, bør du aktivt etterspørre journalen fra tidligere eier eller veterinær før du tegner ny forsikring. Manglende historikk er ikke i seg selv en unnskyldning for å la spørsmålene stå ubesvart; du bør heller opplyse om at historikken er ukjent, slik at selskapet kan ta stilling til dette ved tegningen.

Tidsnærheten mellom en diagnose og tegningstidspunktet kan gjøre selskapets undersøkelse mer omfattende, siden det da er mer nærliggende å anta at du husket forholdet da du svarte på tegningsspørsmålene. Ble hunden eller katten undersøkt av veterinær bare noen uker før du tegnet forsikringen, og en beslektet lidelse senere danner grunnlag for et krav, vil selskapet trolig se nøye på hva som faktisk ble opplyst den gangen. Dette er ikke en egen rettslig regel, men en praktisk konsekvens av at bevisbildet blir tydeligere jo kortere tid det er mellom kunnskapstidspunktet og tegningen.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-2 skiller mellom svikaktig og uaktsom fortielse av kjente diagnoser.
• Svikaktig fortielse gir selskapet fullt ansvarsfritak for kravet den gjelder.
• Uaktsom fortielse kan i stedet gi redusert eller bortfalt erstatning, avhengig av alvorlighetsgraden.
• Ukjente lidelser du aldri hadde grunnlag for å opplyse om, faller utenfor denne bestemmelsen.
• Gå gjennom veterinærjournalen grundig før tegning for å unngå senere diskusjon om skjult diagnose.