Hva skjer hvis fullmektigen dør eller ikke lenger vil?
Hvis fullmektigen dør, faller hans eller hennes rolle bort, og da er det en reservefullmektig i fullmakten som kan overta. Har du ikke utpekt noen reserve, finnes det ingen automatisk erstatter. Da kan nærmeste familie eller fullmektigen selv be om vergemål, og statsforvalteren vurderer saken. Vil fullmektigen ikke lenger, sier loven ikke uttrykkelig hva som skjer, så fullmakten bør selv si at reserven overtar også da.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fullmakten er personlig
En fremtidsfullmakt gis til en bestemt person eller bestemte personer. Den kan ikke arves, og fullmektigen kan ikke gi rollen videre til noen andre på egen hånd. Dør fullmektigen, er det ingen som automatisk overtar, med mindre fullmakten selv peker ut en etterfølger.
Loven sier at en fremtidsfullmakt kan utpeke en annen fullmektig for det tilfellet at den første blir midlertidig eller varig forhindret fra å utføre oppdraget (vergemålsloven § 79 tredje ledd). Død, alvorlig sykdom og flytting til et annet land er typiske eksempler på forhindring. Fullmakten kan også gjelde «én eller flere personer», slik at flere fullmektiger kan være utpekt ved siden av hverandre (§ 78).
Reserven må oppfylle de samme kravene som den første: fylt 18 år og ikke satt under vergemål når fullmakten trer i kraft.
Når fullmektigen rett og slett ikke vil
Loven bruker ordet forhindret, og den sier ikke noe om hva som gjelder når fullmektigen bare velger å trekke seg. Et nei fra fullmektigen kan derfor skape tvil om reserven kan tre inn.
Du kan løse det i selve dokumentet. Skriv at reservefullmektigen overtar hvis den første fullmektigen dør, blir forhindret eller sier fra seg oppdraget skriftlig. Da er veien klar uten at noen må tolke loven.
En fullmektig som ikke lenger vil, bør si fra skriftlig til giveren, til reserven og til de pårørende. Er fullmakten allerede stadfestet av statsforvalteren, bør også statsforvalteren få beskjed. Det hindrer at giveren blir stående uten noen som tar ansvar. Fullmektigen kan heller ikke bare la saken ligge etter at fullmakten har trådt i kraft, for den som har påtatt seg oppdraget skal handle i samsvar med fullmakten og fremme giverens interesser (§ 85).
Uten reserve: vergemål er det neste
Er fullmektigen borte og det ikke finnes noen reserve, har giveren ingen som kan handle. Da må det vurderes om giveren skal settes under vergemål.
Vergemål kan begjæres av giveren selv, giverens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, og av behandlende lege eller tilsynslege ved en helseinstitusjon der giveren bor (§ 56). Den som er utpekt som fullmektig i fremtidsfullmakten, kan også begjære vergemål, og statsforvalteren kan ta saken opp av eget tiltak (§ 91).
Statsforvalteren skal da vurdere om vilkårene for vergemål er oppfylt. Det kan opprettes vergemål for den som er fylt 18 år og på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helse ikke kan ivareta sine interesser, hvis det er behov for det (§ 20). Er det verge i stedet for fullmektig, er det statsforvalteren som velger hvem som blir verge. Giverens vilje og tidligere ønsker skal tillegges vekt, men valget er ikke gitt.
Vergemålet kan også begrenses til det som trengs. Statsforvalteren skal ikke gjøre det mer omfattende enn nødvendig, og vergen får bare myndighet på de områdene vedtaket nevner.
Jorunn og broren Knut
Jorunn er 82 og enke. Hun skrev fremtidsfullmakt for åtte år siden med broren Knut som fullmektig og datteren Amina som reserve. Knut er nå 80 år. Han dør like etter at Jorunn har fått demensdiagnose, og fullmakten er ennå ikke stadfestet.
Amina har ikke fullmakt fra den dagen Knut dør. Reservefullmektigen blir fullmektig når den første er forhindret, og hun må kunne vise til dokumentet. Amina legger frem fullmakten med Knuts dødsattest og sin egen legitimasjon for banken. Hun må også se til at hun fortsatt oppfyller vilkårene: hun er over 18 og ikke under vergemål.
Hadde Jorunn ikke pekt ut Amina, ville familien stått uten noen. Amina måtte da be statsforvalteren om vergemål for å få myndighet til å handle. Det tar tid, og i mellomtiden kunne ingen betale Jorunns regninger. Reserven gjorde at Jorunn slapp å vente på en sak hos statsforvalteren.
Slik sikrer du deg på forhånd
Tenk på hvem som kan komme til å falle fra eller bli syke før du selv trenger hjelp. En fullmektig på 75 år kan fort være mindre egnet enn en på 45.
Dette bør stå i dokumentet:
- Minst én reservefullmektig, gjerne to i rekkefølge.
- En uttrykkelig bestemmelse om at reserven overtar ved dødsfall, sykdom, flytting og ved at fullmektigen skriftlig sier fra seg oppdraget.
- En klar ordning for hvem som skal informeres når skiftet skjer.
Reserven kan bo et annet sted enn den første fullmektigen, og det er en fordel. Det unngår at to hindringer rammer samtidig. Du bør også gjennomgå fullmakten med noen års mellomrom, slik at navnene fortsatt passer. Vil du bytte ut fullmektigen, kan du tilbakekalle fullmakten så lenge du har evne til å forstå hva du gjør, og skrive en ny (§ 89).
Kort oppsummert
- Dør fullmektigen, overtar reservefullmektigen hvis fullmakten har utpekt en.
- Loven nevner at reserven kan tre inn når fullmektigen er forhindret, ikke direkte når fullmektigen ikke vil.
- Skriv i dokumentet at reserven også overtar hvis fullmektigen sier fra seg oppdraget.
- Uten reserve kan nærmeste familie eller fullmektigen be om vergemål, og statsforvalteren avgjør.
- Spørsmålet om hva som skjer hvis fullmektigen dør eller ikke lenger vil, løses best før fullmakten trengs.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.