Hva skjer hvis regnskapsføreren oppdager feil jeg har gjort tidligere år?

Dette skjer når regnskapsføreren oppdager feil

En ny regnskapsfører går gjennom åpningsbalansen og de siste årenes tall før hun bygger videre på dem. Da dukker gamle feil ofte opp. Typiske funn er private utgifter ført som kostnader i firmaet, kontantsalg som ikke er bokført, feil mva-sats, lønn som er utbetalt uten a-melding, eller et lån fra aksjeselskapet til eieren som ingen har registrert.

Loven sier hva hun skal gjøre. Avdekker hun brudd på bokførings- eller regnskapsreglene, skal hun ta dem opp med deg, og vesentlige brudd skal tas opp skriftlig (regnskapsførerloven § 5-4). Den skriftlige kommunikasjonen om lovbrudd skal hun oppbevare i ti år (§ 5-3).

Meldingen er altså ikke et uttrykk for mistillit. Det er en plikt hun har.

Hva regnskapsføreren ikke gjør

Regnskapsføreren har taushetsplikt om det hun får vite gjennom oppdraget (§ 4-2), og hun har ingen plikt til å melde feilene dine til Skatteetaten. Hun kan heller ikke rette skattemeldinger for tidligere år uten at du har bestemt det. Det er du som har plikt til å gi riktige opplysninger og til å varsle Skatteetaten om feil du blir kjent med (skatteforvaltningsloven § 8-1).

To unntak bør du kjenne til. Regnskapsføreren kan varsle politiet ved mistanke om straffbare forhold (§ 4-2 andre ledd). Regnskapsforetak er også omfattet av hvitvaskingsloven og skal rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim, uten å fortelle kunden at det er gjort.

Vil du ikke rette feilene, kan hun ikke fortsette. Hvis forhold hos deg hindrer henne i å gjøre oppdraget riktig, skal hun si fra seg oppdraget (§ 5-5).

Slik rettes feil i skattemeldingen og mva-meldingen

For skattemeldingen, mva-meldingen og arbeidsgiveravgiften sender du en endringsmelding. Den må være kommet frem senest tre år etter leveringsfristen for den opprinnelige meldingen (skatteforvaltningsloven § 9-4). Er det lenger siden, ber du Skatteetaten om å endre. Etaten kan som hovedregel endre fem år tilbake (§ 12-6). Les mer om feil i skattemeldingen etter levering.

Retter du frivillig, fastsettes det ikke tilleggsskatt (skatteforvaltningsloven § 14-4). Det gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt av en kontroll som er satt i gang eller vil bli satt i gang, eller av opplysninger Skatteetaten har fått fra andre. Unntaket gjelder også skjerpet tilleggsskatt, som kan ilegges når feilen er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt (§ 14-6). Skatten og renter betaler du uansett. Jo lenger du venter etter at regnskapsføreren har sagt fra, desto større er risikoen for at Skatteetaten kommer først, og da faller vernet bort.

Feil kan også gå i din favør, for eksempel en kostnad som aldri ble trukket fra. Den kan du rette med endringsmelding innenfor de samme fristene.

Feil i a-meldingen rettes ved å sende en ny a-melding for den måneden det gjelder. Driver du enkeltpersonforetak, skjer rettingen i din egen skattemelding med næringsspesifikasjonen.

Slik rettes feil i årsregnskapet

Et årsregnskap som er sendt til Regnskapsregisteret, sendes bare unntaksvis inn på nytt. Det vanlige er at feilen rettes i årsregnskapet for året den blir oppdaget.

Etter regnskapsloven skal korrigering av feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen (regnskapsloven § 4-3). Små foretak kan i stedet ta korrigeringen over resultatet. De fleste små aksjeselskaper er små foretak etter loven.

Hvem som betaler for rettingen

Arbeidet med å rette feil som du har gjort, ligger normalt utenfor den faste avtalen, og byrået kan ta betalt for det. Be om et overslag og avtal skriftlig hva som skal gjøres før arbeidet starter.

Var det den forrige regnskapsføreren som gjorde feilen, kan du ha et krav mot det byrået. Les om erstatning når regnskapsføreren har gjort feil.

Kort oppsummert

• Når regnskapsføreren oppdager feil, skal hun ta dem opp med deg, og vesentlige feil skal tas opp skriftlig.
• Hun melder dem ikke til Skatteetaten, men du har plikt til å varsle om feil du kjenner til.
• Endringsmelding må sendes innen tre år etter leveringsfristen, og frivillig retting gir normalt ikke tilleggsskatt.
• Feil i tidligere årsregnskap rettes i årets regnskap, mot egenkapitalen eller over resultatet for små foretak.