Hva skjer med fagforeningens og arbeidsgiverens gruppelivsforsikring?
Gruppelivsforsikringen utbetales til den som er oppnevnt som begunstiget, og beløpet går da som hovedregel utenom dødsboet. Er ingen oppnevnt, gjelder det som er avtalt mellom arbeidsgiveren eller foreningen og medlemmene. Er heller ikke det bestemt, går summen til ektefellen, og ellers til arvingene etter lov eller testament (forsikringsavtaleloven §§ 19-11 og 15-1). Vilkårene hos forsikringsselskapet viser hvem som står som begunstiget og hvilken rekkefølge som gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som får summen: tre trinn
En gruppelivsforsikring er en kollektiv forsikring. Arbeidsgiveren eller fagforeningen har tegnet avtalen med forsikringsselskapet, og de ansatte eller medlemmene er omfattet. Hvem som får summen når et medlem dør, avgjøres i denne rekkefølgen:
- Begunstiget. Har medlemmet oppnevnt en begunstiget, får vedkommende summen. Medlemmer kan oppnevne begunstiget i kollektiv forsikring, hvis ikke forsikringsavtalen sier noe annet (forsikringsavtaleloven § 19-12).
- Avtalen mellom partene. Er ingen begunstiget oppnevnt, kan arbeidsgiveren og de ansatte eller organisasjonen ha avtalt hvem som har rett til summen ved et medlems død. Det skal i så fall stå i forsikringsavtalen.
- Lovens reserveregel. Er heller ikke det bestemt, gjelder reglene i § 15-1: summen går til ektefellen, og ellers til arvingene etter lov eller testament (§ 19-11).
Regelen om at summen går til ektefellen, gjelder ikke hvis det før dødsfallet var avsagt dom for eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Da går summen til arvingene.
Hva loven ikke sier om samboer og barn
Reserveregelen nevner ektefelle og arvinger, ikke samboer. En samboer som ikke er gift med den døde, får derfor ikke summen etter lovens reserveregel. Samboeren får den bare hvis forsikringsavtalen peker ut samboere, eller hvis medlemmet har oppnevnt vedkommende som begunstiget.
Forsikringsavtalen kan fravike reserveregelen. En kollektiv forsikringsavtale skal fastsette hvem som har krav på forsikringssummen dersom reglene i § 15-1 fravikes (§ 19-2). Mange forsikringsvilkår har derfor en egen rekkefølge, for eksempel ektefelle eller samboer først og deretter barn. Hva som gjelder for akkurat din forsikring, står i vilkårene.
Barn får summen enten som oppnevnte begunstigede, etter vilkårene eller som arvinger. Er en ektefelle eller et barn forsørget av den døde, og ville ha hatt krav på summen etter reservereglene, kan vedkommende kreve summen helt eller delvis utbetalt til seg hvis det er klart urimelig at den begunstigede får beløpet. Kravet må reises ved søksmål innen ett år etter dødsfallet (§ 15-6).
Slik oppnevner du en begunstiget
For å være gyldig må oppnevnelsen følge visse regler (forsikringsavtaleloven § 15-3):
- Den må meldes i et skriftlig dokument til forsikringsforetaket. Er det gjort i forbindelse med tegning av forsikringen, kan det meldes på annen måte.
- Er det i et testament disponert særskilt over en forsikring, regnes det som oppnevnelse eller tilbakekall av begunstiget.
- Oppnevnelse og tilbakekall som ikke er gjort på en av disse måtene, er ikke gyldig.
Oppnevnelsen kan som utgangspunkt tilbakekalles, med mindre du har gitt den begunstigede tilsagn om at den skal være endelig (§ 15-2). Er du gift, bør ektefellen underrettes. Et notat til ektefellen eller en uformell beskjed til arbeidsgiveren er altså ikke nok.
Mange er ikke klar over hvem de selv har oppnevnt. Spør arbeidsgiveren, fagforeningen eller selskapet, og be om å få se registreringen.
Hva dødsboet kan gjøre
Når en person er død, er det lurt å avklare dette tidlig:
- Hvilke kollektive forsikringer var den døde med i gjennom jobb, fagforening eller organisasjon?
- Hvem er registrert som begunstiget?
- Hva sier vilkårene om rekkefølgen hvis ingen er oppnevnt?
Har den døde sluttet i jobben før dødsfallet, er det et eget spørsmål om forsikringen fortsatt gjaldt. Se gruppeliv ved jobbslutt.
Den som er dømt for å ha voldt dødsfallet, kan miste retten til forsikringssummen etter samme regel som for arv, arveloven § 72 (forsikringsavtaleloven § 15-9).
gruppelivet til Kjetil
Kjetil Dahl (49) var ansatt i en bedrift med gruppelivsforsikring på 600 000 kroner. Han var gift med Rebekka, men de bodde hver for seg. Ingen av dem hadde søkt om separasjon, og Kjetil hadde aldri meldt noen begunstiget til selskapet.
Vilkårene sier ingenting om rekkefølgen. Da gjelder lovens reserveregel. Fordi det ikke var avsagt dom eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse, får ektefellen Rebekka hele summen.
Hadde Kjetil vært samboer med Rebekka uten å være gift, ville summen gått til arvingene hans, som er foreldrene og søsknene hvis han ikke hadde barn. Rebekka hadde da ikke fått noe, med mindre hun var oppnevnt eller vilkårene ga samboere rett.
Kort oppsummert
- Gruppelivsforsikringen utbetales først til oppnevnt begunstiget, deretter etter avtale mellom arbeidsgiver og ansatte, og til slutt etter lovens reserveregel: ektefelle og så arvinger.
- Ektefellen får ikke summen etter reserveregelen hvis det før dødsfallet var avsagt dom eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse.
- Loven nevner ikke samboer i reserveregelen. Samboeren får summen bare ved oppnevnelse eller hvis vilkårene gir rett.
- Oppnevnelse må meldes skriftlig til forsikringsforetaket, eller stå i testament som disponerer særskilt over forsikringen.
- Sjekk hvem som står registrert som begunstiget hos selskapet i stedet for å anta noe.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.