§ 19-12. Medlemmets rett til å peke ut begunstiget

Paragrafen gir medlemmer i kollektive forsikringer adgang til å peke ut en begunstiget, altså den som skal få forsikringssummen. Kommer medlemmene inn i ordningen ved selv å melde seg til selskapet, har hvert medlem denne retten. I andre kollektive forsikringer gjelder den samme retten, med mindre forsikringsavtalen sier noe annet. Retten er dermed en standardregel som avtalen kan endre.

Tredje ledd flytter reglene om begunstigelse fra forsikringstakeren over på medlemmet. Der reglene ellers retter seg mot forsikringstakeren, er det altså medlemmet som handler. Reglene sier blant annet at oppnevningen kan tilbakekalles, med mindre den utpekte har fått tilsagn om at den er endelig. Er den som oppnevner gift, bør ektefellen få beskjed (§ 15-2). Eksempel: Et medlem peker ut en begunstiget uten å gi vedkommende tilsagn om at valget er endelig. Da kan medlemmet senere ombestemme seg.

Retten har grenser. Virker det klart urimelig at den begunstigede får pengene, kan en ektefelle eller livsarving som medlemmet forsørget (eller skulle forsørge), kreve at hele eller deler av summen betales til vedkommende. Det legges vekt på hvorfor medlemmet valgte som det gjorde, hvor stort behov hver av partene har, og om den forsørgede fikk varsel i rimelig tid før dødsfallet. Kravet må fremmes ved søksmål innen ett år etter dødsfallet. Den som har fått utbetalt, må ikke betale tilbake mer enn det som var i behold da vedkommende ble kjent med kravet (§ 15-6).

Paragrafen har flere forbindelser. Både § 19-2 (hva en kollektiv forsikringsavtale skal inneholde) og § 19-11 (retten til forsikringssum ved et medlems død) viser hit. Et medlem kan videre ikke overdra retten sin før kravet har forfalt (§ 19-13), og kan ellers fortsette en livsforsikring individuelt uten nye helseopplysninger når ordningen opphører (§ 19-7).